Skedsmo gamle rådhus

I 1942 begynte Skedsmo kommune å planlegge et rådhus på Strømmen. Kommunen kjøpte tomten hvor småbruket Lillebak tidligere lå, i Strømsveien 74. Småbruket Lillebak måtte avgi deler av arealet sitt da Strømsveien ble bygget i 1910.

Kaare Thorstensen, som vokste opp ved siden av Lillebak gård på 1920‑tallet, forteller at han var med på foring av dyr og arbeidet med høyslåtten (Strømmen – historier om stedet og folket, s. 45). Eyolf Miliansen (midtstopper på Strømmen-laget i Hovedserien i 1949) bodde med familien på Tvetergården fra 1935 til 1952:

«Her hadde jeg kort vei til Lillebak, gården som lå der hvor rådhuset og fylkesmuseet kom senere. På Lillebak hadde de husdyr, og som gutt hadde jeg jobben med å hente det vi kalte skyller – matavfall – rundt om på Strømmen.»
(Strømmen – historier om stedet og folket, s. 150)

Rådhusbygningen ble tegnet av arkitektene Paul Cappelen og Torbjørn Rodahl, som fikk oppdraget etter å ha vunnet en konkurranse arrangert av Skedsmo kommune i 1954. Den funkisinspirerte bygningen, som besto av to bygningsdeler, sto ferdig i 1957. Fram til da hadde kommunens administrasjon hatt kontorer forskjellige steder, inkludert i Samfundsbygningen i Strømsveien 61B.

På forsiden av Akershus Arbeiderblad 4. juli 1955 sto det:
«Under prinsippdebatten om budsjettet i Skedsmo herredsstyres møte lørdag, beklaget Scheie (V) at spørsmålet om reising av rådhus i Strømmen var avgjort før planene om sammenslutning med Lillestrøm var utredet. – Med det første spadestikket på rådhustomta er sammenslutningstanken begravet, sa taleren, som var lei for at han ikke hadde fått herredstyrets flertall til å se spørsmålet på samme måte som ham selv.»
(Strømmen II – fra frigjøringen til åttiårene, s. 9)

Det lyse teglet og den stramme, minimalistiske fasaden gir bygningen et tydelig preg av etterkrigsmodernisme.

«Tanken var å oppnå et kraftig fasaderelieff ved å bruke en alminnelig ribbekonstruksjon. Ved hjelp av bygningskroppene ønsket de å fange opp store uterom for slik å skape gode områder. Bygningene skulle virke innbydende, men ikke dominerende. Intensjonen ved utformingen var å få til helhet og store, rene flater med en bestemt materialvirkning.»
(Anderson, s. 42)

Rådhuset består av to tydelige deler, markert gjennom ulike vindusstørrelser og detaljer. Den ene delen, «kontorblokken», er på tre etasjer og har et offentlig tilfluktsrom i kjelleren med plass til ca. 300 personer, samt tekniske rom og arkiver. Den andre delen, «representasjonsblokken», huset tidligere ordførerkontor og møtelokaler for herredsstyret og formannskapet. Inngangen er også plassert i denne delen.

I kontordelen fantes kontorer for kommunens etater, distriktslegen og helsesøster, samt rikstelefonsentralen. At bygningen er delt i to regulære volumer kan minne om Arne Jacobsens funkis‑rådhus tegnet for Søllerød kommune (nå Rudersdal) i Danmark.

Bygningen ble oppført i solid betong med detaljer i teak og tegl. De store teakvinduene i herredsstyresalen symboliserte åpenhet og demokrati – det var her beslutninger på vegne av innbyggerne ble tatt.

Rådhuset fikk interiørdetaljer som i stor grad finnes bevart i dag: belysning, møbler, gulvbelegg (noe av det i ekte gummi) og paneler. Herredsstyresalen er særlig godt bevart. Belysningen langs veggene i salen ble spesialdesignet av Cappelen og Rodahl.

Det ble anlagt en park foran bygningen for å skape en møteplass for befolkningen på Strømmen. Å plassere rådhuset frittstående i et grøntanlegg var typisk for «ny‑monumentaliteten» som preget rådhusbygging fra 1945 til ca. 2000.

Bak bygningen ble folkebibliotek oppført. Det var også planer om en festsal mot Frydenlundsgata, og hele anlegget skulle grupperes rundt en åpen festplass eller «kulturgård», men dette ble aldri realisert.

Under en rekke kommunesammenslåinger i Akershus på 1960‑tallet ble Lillestrøm igjen en del av Skedsmo kommune (de hadde tidligere vært samlet med Lørenskog 1838–1908). Etter sammenslåingen ble rådhuset på Strømmen for lite, men det tok likevel tid før et nytt Skedsmo rådhus ble bygget i Lillestrøm i 1990.

Rådhuset ble ikke bare brukt av herredsstyret og administrasjonen. Også grupper i alle aldre benyttet bygningen og parken foran.

Ungdommens herredstyre ble etablert i 1958 og konstituert i herredsstyresalen. Organet besto av fem formannskapsmedlemmer, ordfører, varaordfører og representanter til flere utvalg: skolestyret, idretts- og friluftsnemnda, ungdoms‑ og fritidsnemnda, vei‑ og trafikknemnda, skjønnhetsrådet og bolignemnda. De fleste i ungdommens herredstyre var fra Strømmen og Skjetten.

Ifølge Akershus Arbeiderblad (1958):
«Konstitueringen dannet avslutning på kurset i kommunekunnskap, så nå skal deltakerne kunne sette ut i praksis litt av det de har lært på de åtte kveldene kurset har vart. Leif Willumstad har vært kursleder, og en har hatt en rekke foredragsholdere med ordfører Kristian Haugen i spissen (Strømmen II – fra frigjøringen til åttiårene, s. 10)».

Kort tid etter at rådhuset sto ferdig, ble «Strømmen trygdede- og pensjonistforening» etablert. Foreningen skulle være upolitisk og være et hyggelig møtested for pensjonister. De første møtene ble holdt i kantinen på rådhuset.

I 1965 skiftet foreningen navn til Strømmen Pensjonistforening. Den ble svært populær og hadde over 160 medlemmer i 1985. Formann Borghild Antonsen fortalte da:

«Vi er stadig ute på turer og utflukter, noe som er mektig populært blant medlemmene.  Når vi er ute og reiser har vi det hyggelig sammen. Medlemsmøtene har vært holdt i rådhuskantinen, senere på losjen og menighetshuset (Strømmen II – fra frigjøringen til åttiårene, s. 181).»

Siden 1957 har det blitt tent julegran på første søndag i advent foran Gamle Skedsmo rådhus. Tradisjonen har fortsatt etter at Museene i Akershus flyttet inn i bygningen, og juletreet har stått hvert år med unntak av et år i slutten av 1990‑tallet da en storm ødela treet. Flere hundre mennesker møtes hvert år til denne markeringen arrangert av Strømmens Vel.

I 1998, etter et omfattende restaureringsarbeid, flyttet Akershus fylkesmuseum (nå MiA) inn i bygningen. AFM hadde utstillinger og administrasjon her i flere år, og MiAs administrasjon og museumstjenesten har fortsatt kontorer i bygningen i dag.

Gamle Skedsmo rådhus har, i motsetning til mange andre norske funkis‑rådhus, bevart flere av de originale vinduene og inngangspartiet. Vestibylen er bevart med vegg og søyler bekledd med eik, gulvbelegg av naturgummi og veggene er forblendet med lys teglstein. Trappeoppgangen har gelender med hvite tidstypiske femtitalls metallspiler. Viktige dører som formannskapets og ordførerens kontor har dører med intarsia arbeider som forestiller stiliserte hester, som hentyder til daværende Skedsmo kommunes navn, som kom fra -skeid, kappløp med hester.

Til det faste interiør hører også originalt eikepanel i herredstyresalen med veggfaste sirkellamper i metall som var spesialdesignet. Mange av de originale møblene finnes også bevart, blant annet flere store ph-lamper fra den danske designeren Poul Henning og originale City-stoler designet av Øivind Iversen på 1950‑tallet for Møre Lenestolfabrikken. Dette gjør at bygningen fortsatt har høy materiell autentisitet, selv om den ikke lenger brukes som rådhus.

Anderson, Berit. «Den lille sorte». I Ja, vi elsker ting! En artikkelsamling om gjenstander ved museene i Akershus. Red. Christian Hinze Holm og Kirsten Linde. Forlaget Bonytt, Oslo, 2004.

«Bygget etter krigen – gamle Skedsmo rådhus. Akershus Kulturarv. https://www.youtube.com/watch?v=ihhwvE4DdIg

Fotografi i MiAs samlinger: https://digitaltmuseum.no/afm

«Gamle Skedsmo rådhus». Lokalhistoriewiki.no. Gamle Skedsmo rådhus – lokalhistoriewiki.no

Kaliski, Stefan. «Modernismes rådhus – kommunen i glass og betong» Masteroppgave, NTNU. 2022.

Strømmen – historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, 2006.

Strømmen II – fra frigjøringen til åttiårene. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, 2008.

Strømsveien – i forandringens tegn. Museumstjenesten i Akershusmuseet, 2012.

Tekst: Jennifer Juveth, prosjektmedarbeider, Museumstjenesten