Krepsdyr:
Edelkrepsen og signalkrepsen hører til gruppen storkreps (Malacostraca). Det er påvist om lag 2000 arter krepsdyr i Norge. Av disse finnes 240 i ferskvann. Edelkrepsen er en av fem naturlig stedegne arter av storkreps i Europa. På grunn av krepsepest er det nesten bare her i Østfold, Akershus, Buskerud og Innlandet at det i dag finnes friske bestander av edelkreps i Europa.
- 1/1
Edelkreps (til venstre) og signalkreps (til høyre). Edelkrepsen har en karakteristisk tagg ved hodeskjoldet, som signalkrepsen mangler. Signalkrepsen har karakteristiske hvite flekker på klørne, som mangler hos edelkrepsen. Illustrasjon: Linde Nyman.
«Da tok hun den ut av bøtta. .. så satte hun den [krepsen] på hodet og kilte den på halen. Og da sovna han [krepsen].» (Dame 40-60 år)
Edelkreps (Astacus astacus)
Edelkrepsen er en naturlig del av norsk dyreliv. Skallet er vanligvis brunt eller grønt, men kan også være svart eller blåaktig. Klørne er ofte rødlige på undersiden. Hunnene kan bli opptil 12 cm, mens hannene kan bli opptil 18 cm. Edelkrepsen trives på grunne områder og i strandsonen i vannet. De er nattaktive og tilbringer dagene gjemt i huler eller under røtter i vannet. Edelkrepsen blir kjønnsmoden når den er mellom 6-7 cm og når den er rundt 3-6 år.
- 1/1
Edelkreps fra Korselva som er en elv like ved Aurskog-Høland bygdetun. Foto: Catharina Borch/Privat.
«Så jeg husker faktisk det første året, da fikk jeg noe over 1000 kreps. Men det var rekord. Og det var mye store kreps» (mann 70-90 år)
Signalkreps (Pasifastacus leniusculus)
Signalkrepsen kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og ble påvist første gang i Norge i 2006. Den regnes ikke som en del av norsk fauna. Signalkrepsen ligner på edelkrepsen i størrelse og form, men har et glattere og litt brunere skall og kjennetegnes av en hvit flekk på klørne. Den vokser raskere enn edelkrepsen og blir derfor også kjønnsmoden tidligere. Signalkrepsen er bærer av krepsepest.
- 1/1
Signalkreps fra Ørjeelva fisket i august 2024. Foto Catharina Borch/Privat.
Red. 08.06.2026.