<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />
Museene i Akershus

Kvinner fra samlingen

Mathea Guldhaugen

Mathea Guldhaugen var vaskehjelp i mange år på Urskog-Hølandsbanen. I 1947 ble det tatt en rekke med bilder av Mathea i jobb.

Bildene ble tatt ifbm. at journalist Randi Bratteli og fotograf Sverre A. Børretzen var på reportasjereise med Tertitten, Urskog-Hølandsbanen på oppdrag for ukebladet "Aktuell" i 1947. Reportasjen sto på trykk i nr. 10/1948 med overskriften: "Sivilisasjonen innhenter Hølandsbanen".

Hulda Garborg

Garborg (1862-1924) var forfatter, politiker og svært aktiv i norsk kulturliv mot slutten av 1800-tallet.

Hun var opptatt av nasjonal identitet og å gjenreise kulturen i bygdene. Hun utviklet sin egen bunad, en Huldadrakt, basert på en variant av Golsbunaden som ble veldig populær. Gjennom bunadsarbeidet var hun med på å skape det som ble sett på som «typisk» norsk.

Hun var en radikal, ivrig samfunnskritiker, som brakte europeisk tankegods til Norge.

Sammen med ektemannen Arne Garborg, etablerte hun Det Norske Teater og ble nynorskteaterets første styreformann.

Tilla Valstad

Valstad (1871-1957) jobbet som lærer ved Vaterland skole i Oslo i over 20 år, og var svært engasjert i hennes elevers skjebner. Flere ganger i året tok hun med seg elevene til Hvalstad, hvor hun bodde sammen med ektemannen Otto Valstad, for en dag i frisk luft vekk fra byens mas og smale, skitne gater. 

Inspirert av disse dagene, startet hun og Otto en en friluftsskole i Asker i 1920. Vangen Friluftsskole på Hvalstad (idag Brusetkollen). Skolen var opprinnelig beregnet for barn som kom fra hjem rammet av tuberkulosesmitte, men ble etter hvert en skole for vanskeligstilte barn. Tilla jobbet som lærer der i hennes siste år. I dag er det Oslo Kommune ved Oslo Sanitetsforening som har overtatt ansvaret, men det er fremdeles en skole for vanskeligstilte barn.

Tilla var i tillegg en aktiv journalist, foredragsholder og forfatter. Hun skrev en rekke artikler om ulike temaer og til sammen fem skjønnlitterære bøker. 

I likhet med hennes gode venninne og nabo Hulda Garborg,  var Tilla også opptatt av å verne om norsk kultur og verdier.

Greta Bjørklund

I 1947 bygde Greta og ektemannen Øivind, Sandmovillaen - en nyere villa fra etterkrigstiden i Aurskog-Høland. Hun var husmor og oppfostret to barn med mannen. 

Greta hadde stor interesse for hagebruk og blomsterdekorasjoner, og laget en nydelig hage på Sandmo med staudebed. 

Plantene ble stort sett skaffet til veie lokalt, ved bytting og på planteauksjoner. Som en bekjent sa: «Hu var veldig forsiktig med pengepungen. Kan ikke tenke meg at hu kjøpte planter.»

I dag er hagen hennes gjenskapt som museumshage på Aurskog-Høland bygdetun. 

Flere utstillinger fra MiA museene