Rundt 2000 kvinner satt på Grini i løpet av krigsårene. De var adskilt fra resten av leiren i en egen kvinneavdeling, og hadde svært krevende soningsforhold. Likevel er deres historier i liten grad blitt fortalt. 

Utstillingen om kvinnene i Grini fangeleir forteller historien om før arrestasjon, under fangenskap og etter krigen. Den handler om kvinner som ble arrestert og fengslet fordi de kjempet for et fritt Norge. Om kvinner som var tause etter frigjøringen og lenge var usynlige for ettertiden.

Mange kvinnelige grinifanger satt innesperret for illegalt motstandsarbeid. De var i alle aldre, kom fra hele landet, og deltok i alle deler av motstandsarbeidet. 

Mange medvirket i produksjonen og distribusjonen av illegale aviser. I utstillingen kan du se og lese mer om enkelte av avisene.  

Noen fanger satt isolert på mørke eneceller, andre delte cellen med flere. De fleste bodde sammen i store saler med køyesenger i flere høyder. Fangene var ofte innesperret hele døgnet, og det var forbudt å se ut av vinduene. 

Gjennom ulike lydfortellinger får du høre hvordan kvinnene selv opplevde livet i leiren. 

Da freden kom forsøkte de aller fleste å legge krigen bak seg og starte et nytt liv. I tråd med tidens kjønnsrollemønster og husmorideal, valgte mange kvinner livet som mor og ektefelle med ansvar for barn og hjem. Samtidig tiet de om sin innsats og krigsopplevelser. Hvorfor ble det slik?

I siste del av utstillingen kan du høre etterkommerne fortelle om foreldres og besteforeldres erfaringer fra krig og fangenskap. Om hva krigen gjorde med dem, og hvordan deres handlinger og historier har preget generasjonen som fulgte.