Fra juni 1941 til mai 1945 ble tusenvis av kvinner og menn arrestert av den tyske okkupasjonsmakten og ført til Grini. Noen ble arrestert på grunn av hva de hadde gjort. Andre for hva de mente, eller hvem de var. Enkelte hadde bare vært på feil sted til feil tid.

En digital installasjon viser fotografier og kort informasjon om et utvalg fanger. Det viser det store mangfoldet blant grinifangene - både når det gjelder bakgrunn og arrestasjonsgrunn.

For noen startet fangenskapet med trusler og mishandling i et forhørsrom. Målet var å få dem til å røpe hva de hadde gjort og hvem de hadde samarbeidet med. 

Mange grinifanger tilbrakte første del av fangenskapet i en trang celle i fengselet Møllergata 19 i Oslo. Her kunne de sitte i uker eller måneder mens de ble fraktet frem og tilbake til Gestapos hovedkvarter i Victoria terrasse til forhør.

Nazistene skydde ingen midler, og ofte ble brutale metoder tatt i bruk for å tvinge frem en tilståelse. Enkelte ble utsatt for så voldsom mishandling at de døde, eller tok sitt eget liv i frykt for å sprekke og sette andres liv i fare.

I arkivskuffer kan en lese sterke historier om fanger som ble torturert. En av dem var Lauritz Sand, som var på Grini i flere år, og som gang på gang ble hentet til nye forhør og utsatt for grusom tortur.