I undervisningsopplegget «Kampen om ungdommen» utforsker vi nazismens rolle i Grini fangeleir og ser på likhetstrekk med antidemokratiske ideologier og ekstreme tankesett i dagens samfunn.

De historiske hendelsene på Grini under andre verdenskrig fungerer i dette opplegget som en plattform for kritisk tenkning og demokratilæring.

Gjennom samtale og medvirkning vil elevene lære om hvordan ekstreme ideologier og politiske bevegelser kan forme unge menneskers verdier og handlinger, og hvordan sivil bevissthet og motstand kan bidra til å gjenkjenne og motarbeide radikalisering og ekstremisme.

Rammen for besøket er utstillingen «Jugendabteilung/Ungdomsavdelingen». 

Under andre verdenskrig forsøkte den nazistiske leirledelsen på Grini å radikalisere norsk ungdom. Hundrevis av fanger, noen helt ned i 15-årsalderen, ble valgt ut og samlet i en egen ungdomsavdeling i Grini fangeleir.

Plassert i en egen brakke og skilt fra resten av leiren, fikk ungdommene på Grini en «J» på fangedrakten. Det skulle gjøre det lettere å lykkes med nazifiseringen og hindre kontakt med andre fanger som kunne påvirke dem med sin politiske oppfatning.

Ca. 250 ungdommer ble i perioden 1943-1945 undervist i nazistisk litteratur og tankesett på Grini, de fikk mer mat og bedre boforhold enn de andre fangene i leiren og de lærte seg tysk militærdisiplin – alt sammen med det formål å endre deres syn på nazismen og verve dem til tysk krigstjeneste.

Innholdet er knyttet til læreplanmål innen historiefaget med fokus på 2. verdenskrig og egner seg best for videregående skole. Rammen for besøket er en autentisk fangebrakke fra Grini fangeleir. Varighet: ca. 2 timer. Opplegget er tilpasset en klasse på inntil 30 elever.

For bestilling av opplegg: Send epost til grinimuseet@mia.no

I en tid der ekstremisme og radikalisering fortsatt utgjør en trussel for demokratiet, er det viktig å forstå hvordan nazismen har formet og påvirket vårt samfunn. Den nazistiske ideologien forsvant ikke da krigen tok slutt i 1945, men finnes fortsatt rundt oss i tankesett, handlinger og ord. Å forstå hvordan en ideologi som nazismen påvirket unge mennesker under andre verdenskrig, gir oss verdifull innsikt i hvordan ekstremisme og radikalisering kan ta form i dag.

Konkretisering og tilnærming

Det er ønskelig at elevene har noe kjennskap til okkupasjonen, konseptet propaganda og nazismens kjennetegn – det hjelper oss med å kunne gå dypere inn i refleksjonen rundt temaet og trekke trådene opp til dagsaktuelle temaer. I mindre grupper presenteres elevene for ulike undervisningsformer og temaer under besøket:

Del 1: Fortellerforestilling

Vi starter med et tydelig anslag, og ønsker å bruke fortellerkunst som en inngang til historien til Grini fangeleir og ungdomsavdelingen under andre verdenskrig. Vi hører om Helge, Rolf og Odd som alle har hatt et forhold til ungdomsavdelingen i Grini fangeleir. 

Etter fortellerforestillingen vil elevene bli delt inn i to mindre grupper og gjennomfører etter tur disse to delene

Del 2: Tankereise - «En dag på jugendabteilung»/ Filmvisning - Hva er propaganda?

«En dag på jugendabteilung»

I et rekonstruert oppholds- og soverom for 17 fanger føres elevene tilbake til Ungdomsavdelingen på Grini. Ved bruk av dramapedagogiske læringsmetoder ønsker vi å fremme både en faglig og emosjonell forståelse av hvordan en vanlig dag på ungdomsavdelingen i Grini kunne ha foregått for en fange på 16 år. Elevene setter seg inn i hvordan det kunne være å sitte i ungdomsavdelingen, brutt opp med refleksjonsspørsmål rundt privilegier og demokratisk fellesskap.

Det dramapedagogiske opplegget «En dag på Jugendabteilung» er aktiv læring som gir elevene dypere innsikt i ungdommenes hverdag, samtidig som det setter fokus på både etiske og moralske problemstillinger i møtet med den nazistiske ideologien og forsøket på å radikalisere dem.

Opplegget følges opp med en enkel skriveoppgave hvor vi ber elevene reflektere over sine egne erfaringer med påvirkning og eventuell motstand.

Filmvisning - Hva er propaganda?

Elevene blir tatt med inn i utstillingen om Jugendabteilung, der vil de bli vist en dokumentarfilm hvor tre tidligere jugendfanger har blitt intervjuet om oppholdet sitt på Grini. I filmen skal elevene forsøke å identifisere metodene nazistene brukte for å overbevise ungdommen, de blir også bedt om å se etter eksempler på nazistisk ideologi.

I denne delen spør vi også elevene om hvordan historien til Grini fangeleir kan være relevant i dagens samfunn, og vi diskuterer hvordan ideologier og ekstreme holdninger påvirker unge mennesker og deres handlinger – både under andre verdenskrig og i dag.

Del 3: Verdikamp

Vi deler elevene inn i mindre grupper. Hver gruppe får en liste over viktige verdier i et demokrati. Sammen skal de bli enige om den de syns er viktigst og presentere den for klassen og argumentere for det. Vi ber dem om å diskutere hvordan man kan lære og formidle disse verdiene til unge mennesker for å forebygge ekstremisme og radikalisering.

Vi lar hver gruppe presentere sitt forslag for klassen og diskuterer så hvilken verdi de mener er viktigst. Elevene reflektere over: Hva skjer når disse verdiene ikke lenger gjelder?
F.eks. ytringsfrihet, rettssikkerhet og pressefrihet ble sterkt begrenset.

Vi avslutter med å oppsummere viktige poeng og gir elevene muligheten til å stille spørsmål eller dele refleksjoner. Vi oppfordrer dem til å tenke kritisk om relevante nyhetssaker eller hendelser knyttet til radikalisering og ekstremisme i dagens samfunn, og hvordan de kan bidra til å skape et mer demokratisk og inkluderende samfunn.

Vår målsetning med opplegget

• gjøre situasjoner fra Grini fangeleir relevante i dagens politiske virkelighet
• legge til rette for kritisk tenkning og bevisstgjøring rundt demokratiske verdier
• styrke elevenes historiebevissthet og historiske empati
• lære elevene om hvordan unge mennesker kan bli påvirket av antidemokratiske ideologier og politiske bevegelser
• reflektere over hvordan ideologier og tankesett fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord
• analysere hvordan demokratilæring og samfunnsengasjement kan bidra til å forhindre og forebygge ekstremisme og radikalisering i dag

Skoletilbud kan bestilles på epost.

• E-post: grinimuseet@mia.no

Pris: 

• Barn og studenter: 65,-  
• Voksen: 130,-

Opplegget er tilpasset en skoleklasse på inntil 30 elever

Følg også med i kalenderen vår eller Grinimuseets Facebookside for arrangementer og nyheter.