<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Slått på Hvamshaugen

Hva er egentlig ei slåtteeng, og hvordan kan vi best ta vare på denne trua naturtypen? Dét er tema for dagen der vi skal slå enga på husmannsplassen Hvamshaugen på gammeldags vis med ljå. Alle som ønsker å være med er hjertelig velkommen!

  • Hvamshaugen
    1/1
    Astrid Skedsmo/MiA

Oppmøte kl. 10.00 på Grønt fagsenter Hvam(gamle Udnes skole). Derfra er det ca 20 minutters gange til Hvamshaugen. Stien er for det meste god, men det anbefales å ha godt på beina da det kan være vått og litt glatt enkelte steder. 

Hvamshaugen er en gammel husmannsplass som i sin tid hørte til gården Store Hvam, som i dag er Gamle Hvam museum. Den ligger vakkert til med utsikt over Glomma et par kilometer fra museet. 

På Hvamshaugen er det ei slåtteeng som er meget spesiell og har et høyt antall ulike vekster, insekter og sommerfugler. For å ta vare på dette må enga skjøttes etter gamle prinsipper. Vi har med oss Kåre Homble, som skal lære oss å bruke og slipe ljå, og fortelle oss litt om hvordan og hvorfor vi skal drive slått på gamlemåten. Han er utdannet botaniker, og har lang erfaring både med kurs og praktisk arbeid knytta til skjøtsel av slåtteenger. 

Vi serverer slåttegrøt og saft! 

Vi stiller med utstyr som må gå på omgang, men om du har noe du vil bruke, så ta det med. 

Museet har fått støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Viken for å gjennomføre tiltak på Hvamshaugen og kjøpe inn nødvendig utstyr. 

Velkommen til en sosial, lærerik og ikke minst viktig dag! Det er gratis å delta. 


Mer informasjon:

I «Slåttemark – veileder for restaurering og skjøtsel» utgitt av Nibio, leser vi dette:

«Slåtteengene er en av de mest artsrike og varierte naturtypene vi har i Norge. […] Ei slåtteeng har blitt til gjennom et langt samspill mellom menneske og natur. For at ei blomstereng skal bli artsrik må nemlig mennesker skjøtte den i år etter år i generasjoner. Gjennom århundrer bakover i tid var slåttemarkene en av de vanligste landskapstypene i Norge – de fantes overalt. En slo innmarka, dessuten stor arealer i utmarka. Høyet brukte en til fôr gjennom en lang vinter.

På 1950-tallet kom nye drifts- og dyrkingsmetoder, samtidig som bruken av kunstgjødsel økte. De mest lettdrevne innmarksarealene ble omgjort til produktive grasdominerte kulturenger som ga mye fôr. Det førte til at den tradisjonelle slåttemarka tapte terreng på to fronter: En slutta både med slått i utmarka, og på de mest tungdrevne innmarksarealene. Med dette forsvant også det meste av slåtteengene og mangfoldet i dem. Blomsterengene, som generasjoner forut for oss har opplevd og vært helt avhengige av, finnes det i dag bare små rester igjen av.

Dette er bakgrunnen for at slåttemarkene i dag er trua.

[…]

En tredjedel av all maten som blir produsert er avhengig av bestøvende insekter. Men de ville pollinatorenes levesteder rammes av ødeleggelse, noe som blir antatt å være en av hovedårsakene til at mange ville humler og bier i dag er trua. Det er avgjørende at det blir opprettholdt et nettverk av blomsterrike arealer slik at maten til pollinatorene aldri er lengre unna enn at de kan fly dit.

[…]

Vi må fortsette med å slå, rake og slippe til husdyr for etterbeite, slik generasjoner før oss har gjort.»

Hele veilederen finner du her: