Rubus odoratus

Rosefamilien – Rosacea

Rosebær hører til bjørnebærslekta, sammen med andre kjente planter som molte, bringebær og bjørnebær. Den utvikler ikke frukt her i Norge, men det gjør ingen ting, for bærene smaker ikke særlig godt, visstnok. Dette har vært en kjær prydplante i hagene her omkring. Det er egentlig en busk, ikke en staude.

Planten vår har vi fått fra Ågot, en av naboene her på Hvam. Hun har alltid kalt den humleblomme, «for det var så mye humler inni den blommen. Det surre’ inni det treet.» Ågot har planten etter sin mor, som igjen hadde den etter sin mor. «Nei, dom humleblomma, dom hadde alle, dom. Både a Maria Teie og a Andrea Holsenga,» fortalte Ågots mor. De kvinnene hun refererte til, var født i henholdsvis 1858 og 1859, så dette er en plante med tradisjoner her omkring. 

På Gamle Hvam vokser den ved siden av hagegangen inn til kafeen. Andre steder ser jeg den brukt som hekk. Mange spør meg om navnet, for de kjenner planten godt, men vet ikke hva den heter. Noen ganger klipper jeg greinene helt ned om høsten. Da holder den formen bedre, synes jeg. Men det reduserer blomstringa.