Paeonia x festiva

Bondepion – Paeonia x festiva

Disse flotte plantene er trolig svært gamle i Europa. De antas å være en naturlig krysning mellom de to artene Paeonia officinalis, altså den ville arten fra Sør-Europa, og Paeonia peregrina, tyrkisk pion, med en mer østlig utbredelse. Denne fylte pionen må ha oppstått for mange hundre år siden. Flere former er illustrert i Hortus Eystettensis fra begynnelsen av 1600-tallet,  et stort verk med tegninger av alle plantene i hagen ved biskopspalasset i Eichstätt i Bayern. 

Trolig er bondepionene svært gamle også i Norge. Blomstene er store, tettfylte og vakre, og det kommer bare én blomst pr blomsterstilk. Sortsnavnene forteller hvilken farge blomsten har. På Gamle Hvam har vi de to sortene ‘Rubra Plena’ med dyprøde blomster og ‘Rosea Plena’ med blomster som springer ut som mørk rosa, men som blekner nesten til hvitt i løpet av blomstringstida, tidlig i juni. Bladverket er ikke hårete, derfor er det blankere enn hos Paeonia officinalis. Bladene har glatt bladkant, ikke ru, som hos silkepionene. 

Disse gamle plantene har vært høyt elsket opp gjennom historien, og i mange hager finner vi fortsatt planter som har fulgt familiene i generasjoner. De er hardføre og klarer seg fint både langt mot nord, som i Troms, og høyt opp mot fjellet, som i Lesja.