Othocallis siberica

Hyasintfamilien – Hyacinthaceae
Før het den Scilla, nå heter den Othocallis. Det nye navnet er sammensatt av otheo, som betyr å puffe eller støte, og kallos, som betyr vakker. Ja, dette er vakker plante som støter seg opp gjennom jorda tidlig på våren og brer seg utover i store tepper. Sibirica betyr fra Sibir, men den stammer egentlig fra det sørlige Russland og den nære Orienten. 

Dette er en kjær plante når en vet å plassere den riktig. La den vokse i plenen, og hold den langt unna bedene. Den sprer seg både med sideløk og med frø, så den kan bli totalt invaderende om den får lov. I mine gamle hagebøker fra 1800-tallet står det at den vil ha «en fet, sandet Jordbund» og «let og nærende Jord». Hos oss vokser den utmerket i leirjord, som verken er sandet eller lett. Jeg tror den finner seg til rette over alt. Den rekker å frø seg og til dels visne ned før vi tar fram gressklipperen om våren. 

Folk flest sier «skilla» eller «skjilla», ikke russeblåstjerne. Jeg tror vi kommer til å fortsette å bruke varianter av dette navnet, selv om det ikke er botanisk gyldig lenger. Det er et kort og greit navn som er godt innarbeidet blant hagefolk.