Nettutstilling: Jul

I 1903 lagde Gerhard Lang den første moderne kalenderen med luker som kunne åpnes. I Norge ble kalenderen vanlig blant barn etter andre verdenskrig. 

Ved å åpne en ny luk hver dag, telte man ned til jul. Opprinnelige var det religiøse bilder bak lukene. I dag finnes det ikke lenger kun lukekalender, men adventskalendere i utallige former og fasonger.

I Norge er det første juletreet dokumentert fra 1820-årene. Det ble introdusert i borgerlige familier, men fikk et stort gjennombrudd med juletrefesten. 

Uansett hvordan juletreet har sett ut, har pynten vært viktig. Tradisjonelt har det vært et stort mangfold i hva mennesker har hatt på treet sitt. Før var det vanlig å ha pynt knyttet til minner.

Julenissen har opprinnelig ingenting med nisser å gjøre. I Norden er nisser overnaturlige vesener fra nordisk folketro. Nissen levde på gården og måtte behandles godt. 

Denne skikkelsen har etter hvert smeltet sammen med julenissen som kommer med gaver til barna. Sankt Nicolas var en helgen som hjalp fattigfolk med gaver, som startet tradisjonen med julenisse.

Tidligere ble julen brukt til en nødvendig fornyelse av klær med midlene gården og familien kunne rå med. Kvinnene i huset vevde, strikket og sydde, mens far kanskje sørget for sko. 

Grøt ble spist hele året, og til jul kokte man festgrøt på søt melk. På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble grøt servert med lutefisk, og ribbe. 

Mølje ble gjerne spist på formiddagen på julaften. Fisk, i form av lutefisk på Østlandet, rakefisk i dalene, og fersk fisk langs kysten. På steder som hadde mulighet for det, ble det slaktet til jul. På Østlandet var det vanlig med ribbe av svin og på Vestlandet var det vanlig med pinnekjøtt.