Iris aphylla

Sverdliljefamilien – Iridaceae

Dette er en sånn plante som fantes over alt på Romerike. Uansett hvem du spør av eldre folk, så kjenner de denne. «Blå pinseliljer» ble disse gjerne kalt her i bygda. Det er egentlig et logisk navn, siden den er blå, blomstrer til pinse og hører til sverdliljefamilien.

I Sverige kalles den skomakariris. Dette navnet skal visstnok komme av at de ytre bladene gjerne er krokete som en gammeldags skomakerkniv. Her i Norge har jeg fått opplyst at de ble kalt kniver i grensetraktene mot Sverige. Den har nå fått et offisielt godkjent norsk navn, nemlig kjerringiris. Navnet er inspirert av et annet av de folkelige navnene, "gamle kjerringer", som kanskje kommer av at de ytre bladene er krokete som en gammel  kjerringrygg. 

Blomsterfargen er mørk, mørk blålilla. Den blomstrer i overgangen mellom mai og juni og er den tidligste av irisene. Artsnavnet Iris aphylla betyr iris uten blader, og det kommer av at bladene visner helt ned om høsten. Det gjør arten svært hardfør. Et særskilt kjennetegn for Iris aphylla er at blomsterstilken deler seg i to nedenfor midten, ofte helt nede ved basis.

I Sverige har denne planten vært dyrket siden 1600-tallet, og mye tyder på at det samme gjelder for Norge. Den er utbredt i hager over det meste av Skandinavia.