Humulus lupulus

Hampefamilien – Cannabaceae

Lupulus betyr liten ulv. Den romerske forfatteren Plinius forteller at humlen har fått navnet fordi den kveler andre vekster med slyngende omfavnelser på samme måte som ulven gjør når han kveler et lam.

I 1661 ble alle bønder i Norge pålagt å dyrke humle til egen ølbrygging, og da ble det anlagt humlehager på nesten hver gård her på Østlandet. De siste hundre år har humle stort sett vært dyrket som prydplante. «Klæ søveggen med løv», skrev skolebestyrer Martin Døsen, Gamle Hvam museums grunnlegger, og tenkte på humle.

Martin Døsen fabulerte mye rundt folks hverdagstanker. «Laurits reiser sig og går omkring stuehjørnet. Her blir han stående og se på alt det grønne som Marie har laget til. Humlen ranker sig op av moldbenken. På veggen er strakt fine tråder i nett. Den leder veksten mot sitt mål – høit op. Om mye annet visner i årenes løp, er det alltid noe å ha en side grønn,» skrev han i en av sine fabler.

Humle vil ha ganske fuktig, næringsrik jord. Når den arbeider seg oppover klatretrådene tidlig på sommeren, kan vi se forskjell på høyden fra dag til dag!