Hopp til hovedinnhold

Heuchera sanguinea

Purpuralunrot

  • 1/1
    Foto: Mari Marstein/MiA

Sildrefamilien – Saxifragaceae

Vi har to ulike planter av alunrot. Den ene fikk vi fra Rælingen bygdetun, der ildsjelen Elsa Svendsen anla et staudebed med gamle stauder hentet fra egen hage. En av disse har vi fått til Gamle Hvam, det er en vakker, høyreist purpuralunrot, som blomstrer nesten hele sommeren.

Vi har en purpuralunrot til, med litt sterkere rødfarge og litt svakere vekst. Den har jeg fått fra Ringerike. ”Den har jeg fra hagen til bestemor. Jeg var det eldste barnebarnet, derfor var jeg så mye hos henne,” fortalte Marit, som jeg fikk den fra. Plantens historie kan følges tilbake til 1940-tallet, og denne planten ser ut til å være ganske lik den rene arten, mens planten fra Rælingen må være en sort som er resultat av krysninger av flere arter.

Det morsomme med blomsten er at det som ser ut som røde kronblad egentlig er begerblad, mens de små lyse utvekstene inne i krona er de egentlige kronbladene.

Purpuralunrot er en pryd for enhver stauderabatt, fordi den har så vakker farge og blomstrer så lenge, fra begynnelsen av juni og helt til september. Den trives i sol og i halvskygge, og bør deles med noen års mellomrom.

  • 1/1
    Alunrot fra Rælingen. Blomsterstilkene blir opp til 70 cm høye, og blomsterfargen er mer rød enn rosa. Foto: Mari Marstein/MiA
  • 1/1
    Alunrot fra Ringerike titter fram mellom hageiris og sypressvortemelk. Blomsterstilkene blir opp til 40 cm høye, og blomsterfargen er lysende rosa. Foto: Mari Marstein/MiA
Museum24:Portal - 2024.11.12
Grunnstilsett-versjon: 1