Crocus vernus

Iridaceae - sverdliljefamilien

Dette ​er en blindpasssjer. Den kom hit fra Signe i Korsmokrysset sammen med en vakker hvit pion i 2005, og den var hjertelig velkommen. Nå sprer den seg i pionbedet, og det får den lov til. Det fulgte med en blindpassasjer til, en maria nøklebånd (Primula veris). Den må jeg være strengere med, for den vil helst overta hele plassen. 

Om krokusene forteller Signe: Løkene var opprinnelig kjøpt hos gartner Sckanke i Vormsund, og de hadde dem hjemme, der hun vokste opp. Da hun og mannen bygde på Korsmo tidlig på 1950-tallet, fikk hun knoller hjemmefra. Men ett år var mesteparten borte. De få som var igjen fulgte med jord som ble flyttet rundt på eiendommen. Slik ble de spredt i hagen hennes, og slik kom de til Gamle Hvam.

Noen ord om gartner Skancke i Vormsund: Han var en personlighet, og kunne være ganske egen hvis han mente kundene ikke hadde greie på planter. Av og til ristet han på hodet: "Fanker'n fæle, de må da skjønne det, at det har frosset! Det kan itte vokse her, det!" Å nekte folk noe, det tok'n itte no for, forteller en som jobbet hos ham. - "Kan'ke selle den til dere, veit du. Den ska vi ha her, den, veit du", slik sa han til dem han ikke ville selge til.  

Visste han derimot at kunden hadde greie på hagestell fikk pipa en annen lyd: "Jeg har en hjertenskjær, je veit at hos deg vil han få det godt." Gartner Sckance satte pris på de gode, rolige gleder. En gang hadde han sett på ei lys gul pimpinellerose: "Den imot blå himmel, jeg behøver ikke mer."

Christian Gartner i Trondheim har med krokus i sin hagebok fra 1694, så krokusene har gledet oss lenge. Til alle tider har de vært bier og humlers delikate forrett til sommerens etterfølgende blomstring.