<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Historien til mannsbunaden

  • Kledeskjolen etter Ole Helgesen Gaavim (1774-1842). Foto: Thore Bakk. (Foto/Photo)
    Kledeskjolen etter Ole Helgesen Gaavim (1774-1842). Foto: Thore Bakk.

Mannsbunaden i Follo skriver seg tilbake til første halvdel av 1800 tallet. Originalen til bunaden befinner seg på Follo museum. Den er en gave fra Fanny Aschim. Antrekket tilhørte bonden Ole Helgesen Gaavim på gården Gaavim i Kroer i Ås. (f. 1774–d. 1842). Han var en vanlig, bra bonde med solide røtter i Follo-bygdene. Sammen med den øvrige befolkningen langs Oslofjorden, var Follo-bøndene med på å danne grunnlaget for byene. Bøndene preget byen og byen preget bøndene. Her solgte de sine produkter. Eksporten av tømmer og plank til Europa hadde i lang tid vært betydelig fra Christiania, Drøbak, Son og Moss osv. Dette gav en viss god økonomi, og noe kjøpte de også med seg hjem fra markedene. Det kunne være forskjellig husgeråd og bohave og stoffer til klær. Moter og stilretninger fulgte også med. Fra tidlig på 1700-tallet kan en lese i gamle arveskifter at bl.a. fine silkestoffer, brokade og fløyel var i bruk på bygdene.

Ås prestegård var et viktig stoppested på den Fredrikshaldske Kongeveien. Her kom Europa direkte inn i bygda. På nabogården Vollebekk bodde sorenskriver Christian Magnus Falsen i tiden rundt 1814. Alt dette gav impulser, og ytre påvirkninger ble stadig flettet inn i gamle tradisjoner.

Etter den franske revolusjonen går knebuksene av mote, og etter Napoleons fall går det tilbake med den fargerike, pompøse franske påvirkningen. 1800-tallet var preget av engelsk borgerlig nøkternhet, og fargene er mer i sort og mørk blått. Norge har fått sin frihet og sitt selvstyre. Direktiver og påbud fra freder lenger syd hadde opphørt, og det gikk sakte men sikkert framover.

Det er derfor sammenfallende årsaker til at Ole Helgesen Gaavims finklær ser ut som de gjør. Det var nok ikke mer enn hva det egner seg og anstår en solid bonde på en pen gård i den tiden. Av malerier og beskrivelser o.l. får vi bekreftet at Ole var i godt selskap når han tok på seg sin kledeskjole. Tidlig på århundret var det ennå knebukser i bruk, og kjolen kunne være i flere mørkeblå, grønne og rødbrune farger. Det ser ut til at de mørke ullstoffene og linstoffene var av hjemmegjort virke. Rokk og vev var nok flittig brukt også på Gaavim. Derimot er den fargerike fine silken i vestens bryststykke innkjøpt. Det er tatt vare på flere silkevester der i gården.

Bygdeskredderen har gjort et meget godt arbeide. Kledeskjolen er fasongsydd til kroppen og dens gode passform gjør den meget behagelig å ha på. Et par broderte bukseseler i nydelige farger hører også med.

Oles skjorte var nok gått tapt. Derfor er det kopiert en linskjorte fra Haakholt gård på Nesodden. Orginalen er laget av lin som både er dyrket, tilberedt og vevet på Hokholt. Det er funnet skjorter av tilsvarende mønster og sømteknikk i nabobygdene.
Hele bunaden vitner om mye kunnskap og ferdighet i tidligere tider. Vi bør sørge for at dette ikke går tapt.

Mannsbunadkomiteen i Follo har rekonstruert dette antrekket etter råd og i samarbeid med Bunad og Folkedraktrådet.

Innlegg holdt Oddvar Bjerke på møte i et husflidslag der bunaden ble presentert (antagelig 1991).


Gå til ...