<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Fløtingen i Glomma

Glomma er Norges lengste elv og renner fra Glåmos ved Røros til Fredrikstad gjennom noen av Norges mest skogrike områder. Den var dermed en av de viktigste fløtingsregionene i landet.

Tømmerfløtinga

Fløtinga i Norge henger naturlig sammen med skogsdrift og behov for trevirke, og lokal fløting må ha funnet sted svært tidlig. Da oppgangsagene ble innført på 1500-tallet økte fløtinga i omfang. Et av de eldste kjente eksemplene på transport av tømmer ut fra Norge er fra år 890 da skip fra trefattige Island hentet bygningsmaterialer. På 1200-tallet kom det i gang eksport av trelast til områdene rundt Nordsjøen.

På 16- og 1700-tallet måtte store skogområder langs kysten vike for dyrket mark, samtidig som behovet for trevirke på kontinentet økte veldig. Tømmer måtte hentes stadig lengre inn i landet, og fløtinga økte i omfang.

Tømmeret ble hugget om vinteren og samlet på utslagssteder hvor det ble målt og merket og gjort klar for fløting. Når vårflommen kom ble tømmeret sluppet ut i elvene for transport. Fløtingen i tverrelvene kunne være et tøft og risikabelt arbeide. Ofte kunne tømmeret knyte seg i vaser og måtte sprenges løs. På 1920-tallet begynte man å anlegge skogsbilveier og fikk lettere forsyninger ut til hogstområdene. Etter hvert ble fløtingen i tverrelvene erstattet med biltransport til hovedvassdragene hvor fløtingen fortsatte videre mot kysten.

Flere steder gikk elvene gjennom store sjøer og tømmeret kunne ikke fløtes løst over disse. Da ble det opprettet anlegg hvor tømmeret ble samlet, sortert og buntet for slep både til sager i nærområdet, og videre over sjøen. I enden av sjøen ble tømmeret sluppet og fløtet løst videre.

Glommaregionen

Glomma har til alle tider vært et av Norges mest betydningsfulle fløtingsvassdrag. På sin ferd mot havet tar Glomma opp i seg flere viktige sidevassdrag med rike fløtingstradisjoner. Mjøsvassdraget med Gudbrandsdalslågen er det største av disse. Glommas totale nedslagsfelt utgjør 41 800 kvadratkilometer, eller drøyt 1/8 av fastlands-Norges areal. Det har foregått fløting i Glomma overfor Øyeren fra det 16. århundre og sannsynligvis enda lenger tilbake.

De store lenseanleggene i Glommavassdraget lå i forkant av sjøene. Her ble tømmer sortert og buntet for slep over sjøene. Disse anleggene var på (virksomhetsår i parentes)

  • Lillehammer (ca.1855 - 1969)
  • Bingen (? - 1861) - Fetsund (1861 - 1985)
  • Furuholmen (1859 - 1908) - Nes (1908 - 1937) 
  • Glennetangen (1938 - 1985)
  • Steinkarene ved Bingen her ved ti-kars rekka. Steinkarene var bunnfaste konstruksjoner som lensene var festet i. På Bingen var det store mengder tømmer som skulle holdes igjen, og anlegget var dimensjonert deretter.
    Steinkarene ved Bingen her ved ti-kars rekka. Steinkarene var bunnfaste konstruksjoner som lensene var festet i. På Bingen var det store mengder tømmer som skulle holdes igjen, og anlegget var dimensjonert deretter.

Lenseanleggene ved Nordre Øyeren

Lenseanlegget ved Bingen i Sørum nevnes første gang i en dom fra 1648, men har sannsynligvis mottatt fløtet tømmer allerede et par hundre år tidligere. Ved Bingen ble tømmeret samlet i flåter og transportert videre ned Glomma og over Øyeren. Spesielt for lenseanlegget på Bingen var de store steinkarene som holdt tømmerlensene.

Da Kongsvingerbanen ble anlagt i 1862 ble jernbanebrua over Glomma bygget. Brua hindret transport av tømmer i flåter og bunter. Sorterings- og bunteanlegget ble derfor flyttet ned til Fetsund i 1861, mens Bingen fortsatte som attholdslense hvor tømmeret nordfra ble holdt igjen og sluppet i dagsporsjoner ned til Fetsund. Her ble tømmeret sortert og buntet (soppet) i to anlegg, ett på hver side av elva.

Tømmeret til Lillestrømsagene ble lagret på Vestvolden. Tømmer som skulle videre over Øyeren ble slept fra hvert av anleggene på Fetsund til Sofiedal, hvorfra det ble slept samlet videre over Øyeren.

  • Fløtingsanleggene i Nordre Øyeren.
    Fløtingsanleggene i Nordre Øyeren.