Hopp til hovedinnhold

Seterstrøss

Raske fakta

  • Tilhørte Dorr gård og er trolig bygd ca. 1850. Men eldre kilder forteller om en seter tilhørende gården allerede i 1650
  • Fra Dorrsvangen
  • Seterstrøss. Foto: MiA

Seterstrøsset på setra er uvanlig stort. Det blir sagt at det ble bygd stort for å ha rom og danse i.

Begrepene «størrhus», «støres» og «strøss» er brukt som dialektuttrykk i Eidsvoll. Navnet kommer av norrønt «steikarahús» og blir brukt både om bryggerhuset på gården og stuehuset på setra.

Inngangsdøra på setra er todelt for å slippe inn lys og luft, men samtidig holde dyra ute. Døra fører rett inn i stuerommet. 

Til høyre for stuerommet er det to mindre rom, hvorav det fremste ble brukt som melkebu. Dette rommet lå opprinnelig mot nord, slik at en fikk minst mulig sol og holdt seg kaldere enn de andre rommene. 

Kvinnene på setra bodde i hovedrommet, mens det siste lille rommet ble brukt som soverom til de som kom for å hente melkeproduktene en gang i uka.

Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1