<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />
Eidsvoll museum
Photo/Background /

Cecilie Thoresen Krogh

På en tid da kvinner "ikke egnet seg til annet enn å ta seg av hus og hjem", fikk hun kjempet gjennom retten til å ta eksamen artium!

  • Cecilie Thoresen Krog. (Foto/Photo)
    1/1
    Cecilie Thoresen Krog.

Cecilie Thoresen (1858 – 1911) var oppvokst på gården Marienlyst i Eidsvoll. Hun var nest eldst av distriktslege Nils Windfeldt Thoresen og Marie Johanne Benneches fem barn. 

  • Hovedbygningen på Marienlyst. Foto/Photo.
    1/1
    Hovedbygningen på Marienlyst i Eidsvoll, hvor Cecilie Thoresen vokste opp. Bildet er tatt av Johannes Markus Holmsen og eies av MiA - Museene i Akershus Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/011012593156
  • Dr. Niels Windfeldt Thoresen, distriktslege i Eidsvoll.. Foto/Photo.
    Faren Nils Windfeldst Thoresen, var distriktslegen for Nedre Romerike, og opptatt av god utdanning for sine barn. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/011012567402

Cecilie viste tidlig interesse for å lese, og alt som 4-åring «hjalp hun faren» med å lese søndagsavisene.  Skolegangen foregikk i privatskoler, og ett år hadde de huslærer. 


Faren var en ivrig skientusiast, og lærte tidlig alle barna å gå på ski. Cecilie deltok til og med i hopprenn, og det var svært uvanlig for jenter på den tiden. Hun og venninnen Eva Sars, som senere ble gift med Fritjof Nansen, vakte stor oppsikt da de som eneste kvinner ankom Husebyrennet i Vestre Aker på ski.

  • Eva Nansen, f. Sars.. Foto/Photo.
    1/1
    Eva Sahrs, gift Nansen, var venninne med Cecilie Thoresen, og de gikk sammen på ski. Her er Eva med ski, men her trolig innendørs i et atelier. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/011014858811

Kvinnesak


Cecilie Thoresen oppdaget tidlig at kvinner ble urettferdig behandlet i samfunnet. Hun var en stor beundrer av Bjørnstjerne Bjørnson og Johan Sverdrup,  og allerede som ung leste hun John Stuart Mills «The Subjection of Women»  og Georg Brandes' «Hovedstrømninger». Han mente at menneskene skulle tenke selv, ta egne valg og ikke la seg påvirke så mye av bibelen og den protestantiske kirkens holdninger, som tilfellet var på den tiden.

Middelskole


Middelskolen var opprinnelig kun for gutter. Det kunne nemlig «forkvakle Kvindens Uddannelse for hendes egentlige Livskald» eller «lede dem inn på spor som ville fjerne dem fra deres egentlige bestemmelse». (Sitat Joh. Steen, senere statsminister for Venstre.)

Først i 1878 ble middelskolepensum for piker vedtatt ved lov, men pensum i matematikk var innskrenket i forhold til guttenes pensum. Samme år bestemte Cecilie Thoresen seg for å ta middelskoleeksamen, og tok eksamen ved Nissens pikeskole i Kristiania i 1879.

  • Nissens pikeskole. Foto/Photo.
    1/1
    Nissens pikeskole i Øvre Vollgate ble bygget i 1860. Skolen ble startet i Rosenkranz gate allerede i 1849, av Hartvig Nissen, som arbeidet for skolesaken hele sitt liv, og ikke minst for at jenter skulle få skolegang. Foto: Byantikvaren i Oslo. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/011085442656
  • skole, jenteklasse. Foto/Photo.
    1/1
    En pikeklasse i 1882, ukjente personer. Foto: Oslo Museum Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/011014404329
Photo/Background /

I Sverige og Danmark hadde kvinner i perioden 1870-75 fått lov til å studere ved universitet og ta eksamen i de fleste fag, unntatt teologi. I Sverige var også juridikum stengt for kvinner.

  • Universitetet, Oslo ant. 1880-årene. Universitetet og Karl Johans gate sett Studenterlunden. Servering fra Fritznerpaviljongen i forgrunnen.. Foto/Photo.
    1/1
    Universitetet i Kristiania, ant. 1880. Foto: Norsk Folkemuseum. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/011013418560

Eksamen artium i Norge bygget på middelskolens pensum, men prøven ble avlagt som en inngangsprøve ved universitetet, og det var fortsatt stengt for kvinner i Norge.

Distriktslege Thoresen søkte i 1880 Kirkedepartementet om datteren kunne få adgang til å avlegge examen artium ved Universitetet. Departementet ba kollegiet på Universitetet uttale seg om kvinner hadde – etter gjeldende lov om middelskolen – adgang til å ta artium? Det juridiske fakultet sa nei: «Adgangen til at underkaste seg Universitetets Examina skal være indskrænket til Mænd». 


  • Hagbard E. Berner. (Foto/Photo)
    Hagbard E. Berner.

Høsten 1881 tok Cecilie selv kontakt med stortingsrepresentant for venstre Hagbard E. Berner. Han utarbeidet et forslag til «Lov om Kvinders Adgang til at underkaste sig examen artium og philosophicum» og fremmet det i Odelstinget 14. februar 1882. 

Cecilie Thoresen forberedte seg i mellomtiden til eksamen ved å lese norsk med professor Olaf Skavlan. Han jobbet for at Universitetet, på eget initiativ som en fri vitenskapelig institusjon, burde ta skrittet og åpne sine dører for kvinner. Han fikk ikke gjennomslag blant kollegene.

Tross motstanden blant de universitetsansatte ble loven vedtatt, og regjeringen godkjente den under tvil 15. juni 1882. 

Men «Hermed er det ikke givet Adgang til Universitetets Embedsexamener.» Det var teologi, jus, medisin og filosofi som ga makt og innflytelse, derfor passet det ikke for kvinnenaturen å studere dette.

Photo/Background /

Cecilie Thoresen var klar for eksamen få uker etter. Men så ble hun nektet, fordi hun hadde middelskole med innskrenket matematikk, som loven jo foreskrev for kvinner. Hun fikk i all hast tatt en tilleggsprøve. 


24 år gammel gikk hun opp til eksamen artium i tolv fag. Av 159 påmeldte kom bare 85  videre til muntlig. Hun var blant de 30 som fikk «meget godt». Hun var godt fornøyd, men skuffet over en 3-er i sitt beste fag, matematikk. 

Enkelte hevdet etterpå at hun var blitt for strengt bedømt, fordi det var forventet at hun skulle gjøre det dårlig i logisk tenkning.


  • Cecilie Thoresen Krog - Bilde fra Store Norske leksikon. (Foto/Photo)
    1/1
    Cecilie Thoresen Krog - Bilde fra Store Norske leksikon.


Så fikk Cecilie Thoresen begynne å studere.
Ved immatrikuleringen 8. september 1882 sa professor L.M.B. Aubert i sin tale at det som nå var skjedd var viktig for at kvinner skulle kunne få adgang til å få utfolde sine evner: 

«dog uden at overskride sin naturlige Begrænsning.»

I 1883 ble Cecilie Thoresen første kvinnelige medlem i Det Norske Studentersamfund. 

  • Rekonstruert bilde av hvordan det kan ha sett ut Cecilie Thoresen sto i Universitetets festsal for første gang. Foto: Ingrid Aas/MiA (Foto/Photo)
    1/1
    Rekonstruert bilde av hvordan det kan ha sett ut Cecilie Thoresen sto i Universitetets festsal for første gang. Foto: Ingrid Aas/MiA

Etter anneneksamen – forberedende med tilleggsprøve i latin – begynte hun å studere realfag, matematikk, fysikk, kjemi og astronomi. Hun var eneste kvinne på forelesningene. I to semestre 1886/87 studerte hun kjemi ved Polyteknisk Læreanstalt i København, og fortsatte hjemme i Norge. Hun var da forlovet. Da det gjenstod et par semestre avbrøt hun studiet og giftet seg med advokat Fredrik Arentz Krog, bror av Gina Krog.

Hun forsøkte å studere videre, men måtte gi opp da hun skulle ha sitt tredje barn. Morsrollen  i samfunnet krevde at hun var hjemme, selv om hun i det øvre borgerskap kunne ha både to og tre hushjelper. Hun var likevel et godt forbilde for sine barn. Alle tre, også datteren, ble etter hvert studenter ved universitetet.

  • Kvinnelige studenter.. Foto/Photo.
    1/1
    Kvinnelige studenter fotografert i 1910. Foto: Oslo Museum. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/011014863771
Photo/Background /

Arbeid for kvinnesak og stemmerett

Cecilie Thoresen stiftet den 2. desember 1883 diskusjonsforeningen Skuld - «til kvindesagens fremme» - sammen med fem jenter som gikk på et privat artiumskurs de hadde fått i gang. Hun var eneste student, og den eldste, og ble foreningens «præsidentinde». Foreningen tok initiativet til gratis undervisning for ubemidlede kvinner, et tiltak som varte i et tiår og fikk noe kommunal støtte.

Norsk kvinnesaksforening

Skuld ble forløperen til Norsk Kvinnesaksforening, som hun var med på å stifte i 1884 sammen med sin senere svigerinne Gina Krog og venstremannen Hagbard E. Berner. 

Formålet var å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet ». Foreningen arbeidet for sosial og økonomisk likestilling. Thoresen satt i styret i til sammen 11 år og fungerte ofte som debatt- og møteleder. 

  • Gina Krog. Foto/Photo.
    1/1
    Gina Krog, en av de mest kjente kvinnesaksforkjemperne Norge har hatt, og som ble Cecilie Thoresens svigerinne da hun giftet seg med Ginas bror. Foto: Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/011085441560

Kvinnestemmerettsforeningen

Fordi Kvinnesaksforeningen ikke ville prioritere stemmerettsaken, ble det i 1885  Kvinnestemmerettsforeningen stiftet. Cecilie Thoresen var en av 10 stiftere. Bare kvinner kunne være medlem der, og formålet var å skaffe kvinner statsborgerlig og kommunal stemmerett på samme betingelser som for menn. Hun satt i styret helt til 1902. 



Norske Kvinners Sanitetsforening

I 1896 gikk hun inn i det første styret i Norske kvinners sanitetsforening. Styret var preget av aktive kvinnesakskvinner med klar tilknytning til partiet Venstre. 

Vararepresentant i bystyret

Lovendringen i 1901 ga Cecilie Krog kommunal stemmerett og valgbarhet – i kraft han hennes manns inntekt. Hun stilte på Venstres liste ved de tre første valgene, og satt som vara for Venstre i Christiania bystyre i 1901. 

  • Kvindesagsmødet i 1902 med Fredrikke Marie Quam på talerstolen. Foto: Severin Worm-Pettersen, eies av Norsk Teknisk museum. (Foto/Photo)
    1/1
    Kvindesagsmødet i 1902 med Fredrikke Marie Quam på talerstolen. Foto: Severin Worm-Pettersen, eies av Norsk Teknisk museum.

Norske Kvinners Nasjonalråd

I nært samarbeid med Gina Krog ble Norske Kvinners Nasjonalråd stiftet i 1904, og hun kom med som vararepresentant til det første styret. Hun ble formann i Kristiania kvinneråd i 1908, og samme år var hun delegat til Det internasjonale kvinnerådsmøtet
i Genéve. 



I 1905 ble hun valgt inn i den kommunale tilsynskomité for syke- og sinnsykehus, og satt også perioder i lagretten. Hun var også med i tilsynet for Kristiania kretsfengsel.


Kvinnenes stemmer ved kongevalget i 1905

Cecilie Krog representerte Norsk Kvinnesaksforening i kvinnedeputasjonen som møtte opp i Stortinget 13. august 1905 – folkeavstemningsdagen – for å overlevere en støtteerklæring fra en lang rekke foreninger. De utrykte samtidig en beklagelse over at kvinner ble utelukket fra å delta i folkeavstemningen om hvorvidt Norge skulle gå ut av unionen med Sverige.

  • Postkort. Foto/Photo.
    1/1
    Kvinnenes underskriftet støttet et JA til unionsoppløsning, men det var bare mennene som fikk stemme ved folkeavstemmingen i 1905. Postkort som Bjørnstjerne Bjørnson har eid, og som nå tilhører Aulestads samlinger, Lillehammer museum. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/01102376877
Nye studenter ved NTH i 1952. Bildet sto trykket i Adresseavisa, og eies av Sverresborg Trøndelag folkemuseum. / Nye studenter ved NTH i 1952. Bildet sto trykket i Adresseavisa, og eies av Sverresborg Trøndelag folkemuseum.
Nye studenter ved NTH i 1952. Bildet sto trykket i Adresseavisa, og eies av Sverresborg Trøndelag folkemuseum.

Kvinnelige studenter etter Cecilie Thoresen


De første årene var det bare 1 til 2 kvinnelige studenter pr. år. Dette økte til ca. 15 pr. år i slutten av 1880-årene, og rundt 1900 var det 25-30 kvinnelige studenter i året.


Så lenge man hadde den gamle ordningen med en reallinje og en klassisk linje, valgte de fleste kvinner reallinjen. Etter den nye artiumsordningen i 1903 valgte derimot flesteparten av kvinnene språklig/historiske linjer. I løpet av de første 30 årene tok over 1000 kvinner artium.

  • Kvinnelige og mannlige studenter
Alle med studenterluer
fine kjoler, dress. Foto/Photo.
    1/1
    Kvinnelige og mannlige studenter i 1907. Foto eies av MiA - Museene i Akershus. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/011012559813

I våre dager er alle studier åpne for kvinner. Majoriteten av studentene i Norge er kvinner.

  • Nye studenter immatrikuleres ved NTH. Foto/Photo.
    1/1
    Nye studenter immatrikuleres ved NTH i 1952. BIlde fra Adresseavisa, og eies av Sverresborg, Trøndelag folkemuseum. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/021017111185
Photo/Background /

Hennes livs største innsats er hennes ungdoms kamp for å nå frem til Universitetet. Beskjeden, men sikker og uten å la sig skremme av autoritetene arbeidet hun henimot sitt mål. Det som drev henne frem var ikke bare interessen for lesning, men også bevisstheten om at hun banet vei for andre kvinner.

Anna Kaspari Agerholt i Den norske kvinnebevegelsens historie fra 1947.
  • Cecilie Thoresen Krog [Maleri]. Foto/Photo.
    1/1
    Kalle Løchens portrett av Cecilie Thoresen Krog fra 1885. Eies av Nasjonalmuseet. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/011041108068

Hun hadde det frie sinn, den aktpågivende samvittighet og det selvfølgelige mot, som kreves av dem som i åndens verden bestandig må videre, - kanskje i en saks tjeneste, for en idés skyld, for et nært eller fjernt måls skyld, men først og sist for sin egen skyld.

Sønnen Helge Krogh beskrev henne slik i anledning 50-års jubileet for kvinnelige studenter:

Selv sa hun i et referat i kvinnesakstidsskriftet «Nylænde»
«… at det ikke hadde kostet stor kamp at gjennemføre det hun havde gjort, hun havde bare fulgt sin lyst.» 

Hun mente at det hun hadde påbegynt ikke ville være fullført før kvinner fikk adgang til statens embeter. Den reformen fikk hun aldri oppleve. Siste skanse falt i 1956, da stortinget vedtok at også kvinner kunne avlegge teologisk embetseksamen.

Begrenset stemmerett for kvinner ved kommunevalg fikk Cecilie Thoresen Krog oppleve i 1901. Allminnelig stemmerett for kvinner kom først i 1913, to år etter hennes død.

  • Cecilie Thoresens vei (Foto/Photo)
    1/1
    Cecilie Thoresen har fått en gate oppkalt etter seg. På Lambertseter i Oslo ligger Cecilie Thoresens vei. MiA/Ingrid Aas

Nettutstillingen er basert på en utstilling som ble vist på Eidsvoll bygdetun i 2013 i forbindelse med 100-årsjubileet for kvinnenes stemmerett i Norge.