Hopp til hovedinnhold

Verdens våtmarksdag

  • Flyfoto av øyeren delta
    Øystein Søbye

Våtmark er bra for din egen trivsel og helse! Vi feirer Verdens Våtmarksdag den 2. februar!

Forestill deg at du befinner deg midt i et myldrende byliv. Du har det travelt. Du er på vei til enda en plass for å rekke alt det du burde ha gjort. Stresset og uroen bobler rundt i kroppen, og tankekjøret begynner for fullt. Det er nå du tar et av de beste valgene for deg selv denne dagen. Du retter kursen mot din favorittplass i naturen. 

Gradvis stilner bylarmen. Vannet klukker. Fuglene kvitrer muntert. Det lukter gress og våt jord. Snart stilner også tankene, og du kjenner roen bre seg til hele kroppen. Naturen har lenge blitt anerkjent for sine positive effekter på kropp og sinn. Fjellene og skogene har ofte stått i fokus, men våtmarkene har også vist seg å være en uunnværlig ressurs for menneskers helse og livskvalitet. Bli med og feire verdens våtmarksdag den 2. februar!

  • Foto av en mann og en dame som drikker kaffe ute i naturen
    MiA

Våtmarkenes superkrefter

Enkelt forklart er våtmark der land møter vann. Det er områder som helt eller delvis er dekket av vann store deler av året. Våtmark er en naturtype som omfatter områder som myrer, grunne tjern og innsjøer, elver og deltaer, strandeng og kystområder. Det er den lokale stranda du bader på, den myra du en gang satt fast støvelen din i og det mørke tjernet du kanskje var litt redd for som barn. 

Disse områdene er biologisk mangfoldige og viktige for mange planter og dyr. De bidrar til en rekke viktige økosystemtjenester som karbonlagring, flomdemping og rensing av vannet vi drikker. I tillegg til disse superkreftene bidrar våtmarka til rike naturopplevelser som har positive effekter på menneskers helse og velvære. 

  • Foto av tre barn som løser natursti spørsmål
    Fetsund lenser/MiA

Verdens våtmarksdag - menneskets trivsel og helse

Den 2. februar 1971 ble Ramsarkonvensjonen om verdens våtmarker vedtatt i byen Ramsar i Iran. Denne dagen blir derfor feiret årlig som Verdens Våtmarksdag. Årets tema er “Wetlands and wellbeing”, eller våtmark og menneskets trivsel og helse, hvor det rettes fokus mot hvor sammenknyttet våtmarka og mennesker er. Det legges særlig vekt på de positive effektene våtmarka har på vår mentale og fysiske helse.

Visste du at bare 10 min opphold i våtmarka kan ha en positiv innvirkning på vår mentale helse? Det viser en studie i regi  av Wildfowl and Wetlands Trust (WWT) i Storbritannia (1). Flere studier har vist hvordan friluftsliv og fysisk aktivitet i kombinasjon kan virke beroligende, dempe psykiske plager, øke energinivået og virke positivt på både livskvalitet og søvn. Forskning har også vist at folk som bor i kystnære områder føler seg mer tilfreds og har bedre helse generelt (2). I Norge har blant annet organisasjonen Norsk Friluftsliv et stort fokus på de helsemessige fordelene naturen kan gi oss (3). 

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) har det vært en økning av folk som rapporterer om psykiske plager som angst, stress, ensomhet og depresjon det siste tiåret i Norge (4). Også globalt er det ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) rapportert om økning i psykiske plager som angst og depresjon (5). Kan våtmarker bidra til å snu denne trenden?

Våtmark på blå resept

Å oppholde seg i naturen har vist seg å ha så positive helseeffekter at blant annet skotske leger gir tid i naturen og fuglekikking på resept (6). Tidligere nevnte WWT er godt i gang med prosjektet Blue Prescribing Project, eller Prosjekt Blå Resept (7). Her fokuseres det på å tilby tilrettelagte ikke-kliniske aktiviteter i våtmarksområder som gir både mentale og fysiske helsefordeler. Prosjektet har som mål å redusere angst, stress, sosial isolasjon og samtidig øke fysisk aktivitet, ved å oppholde seg i våtmark. Også norske leger har vist seg å være positive til en slik ordning, og gevinsten kan være stor om det gjøres på rett måte.

  • Foto av dunkjevle i vinterbakgrunn
    Line Folkestad Skaugset/MiA

Våtmarker under press

Våtmarkene er en truet naturtype som har vært under press over lang tid. Siden 1970 har en tredjedel av våtmarkene i verden blitt borte, det er tre ganger raskere enn skogen forsvinner!

På 300 år har hele 87% av våtmarka gått tapt, hvor særlig arealendringer og drenering er en stor trussel. Spesielt i bynære strøk trues våtmarka også av forurensing og forsøpling. Vi må derfor stoppe den pågående ødeleggelsen og gjøre det vi kan for å bevare og gjenopprette denne vitale naturtypen.

  • Foto av sangsvaner på vannet om vinteren
    Øystein Søbye

Håp for våtmarka

Heldigvis er det et økt fokus på å ta vare på våtmarkene våre. I 2022 ble den globale naturavtalen signert hvor målet er å stanse naturtapet og få mer natur. Der er man blant annet blitt enige om å restaurere minst 30 prosent av ødelagte og skadede naturområder, og verne minst 30 prosent av alle land- og havområder innen 2030. Miljødirektoratet foreslår nå forbud mot nedbygging av myr, og jobber stadig med nye restaureringsprosjekter. 

Våren 2023 mottok Norges seks autoriserte våtmarkssentre midler til det 3 årige samarbeidsprosjektet Våtmarksløftet, finansiert av Sparebankstiftelsen. Prosjektet er rettet mot barn og unge og har som hovedmål å skape bevissthet og forståelse for verdien av våtmark, dette gjennom fokus på naturglede og kunnskap. På denne måten er vi med å utdanne neste generasjons naturvoktere og beslutningstakere.

Nyt våtmarka

Verdens Våtmarksdag den 2. februar gir en anledning til å rette internasjonal oppmerksomhet rundt våtmarkenes essensielle rolle for oss mennesker og planeten. Det er en påminnelse om vårt felles ansvar for å bevare denne sårbare naturtypen for vår egen trivsel og for generasjonene som kommer. Å rette fokuset på de positive effektene våtmarka har på vår helse og trivsel kan forhåpentligvis også bidra til enda større interesse i å ivareta disse viktige områdene. Ved å ta vare på våtmarkene, tar vi også vare på oss selv!  

Museum24:Portal - 2024.05.16
Grunnstilsett-versjon: 1