Avisenes gullalder
Rune J. Andersson var avistegner den gangen avisene virkelig ryddet plass til tegning. Det gikk i portretter, karikaturer, vignetter og satire, ofte med full kunstnerisk frihet.
Etter 15 år gikk han over til Aftenposten, der friheten ikke var like total, men tegning fortsatt en viktig del av avisens uttrykk. Gradvis ble tegnernes rolle forandret til ren illustrasjon av konkrete saker.
Det hele toppet seg for Andersson i 1998, da han illustrerte en sak om et ran med hundepølse som våpen. Vitsetegningen ble dråpen som utløste sammenbrudd og helomvending: Han sa opp jobben og våknet med dystre framtidsvisjoner. Tegnegudene var derimot på hans side, og samme uke ble han tildelt Statens kunstnerstipend.
Vi har fått meske oss i Anderssons frodige originaltegninger fra en tid der kunstnerisk frihet rådet i avisene. Vi har også valgt noen av hans flotte bokillustrasjoner, for å vise bredden i kunstnerskapet. Blant disse er originale pennetegninger til Lars Saabye Christensens diktsamling Mann for sin katt. Det blir også Saabye Christensen som åpner utstillingen lørdag 27. april kl. 12.
- 1/3
- 2/3
- 3/3
