
I november tildelte Norsk PEN Ossietzkyprisen 2020 for fremragende innsats for ytringsfriheten til satiretegnere i Norge.

Prispengene ble øremerket en utstilling av satiretegnere hos Avistegnernes hus. Temaet for utstillingen er polarisering, og tegnerne har selv tolket ordet – det være seg politisk, sosialt, ideologisk eller annet.

Falah er kunstner, avistegner og menneskerettighetsforkjemper fra Irak, som etter fem år i flyktningleir i Indonesia ble gitt opphold og trygghet i Drøbak som fribykunstner sommeren 2019, med hjelp fra ICORN, Drøbak kommune og Avistegnernes hus.

Finn Graff har vært satire- og portrettegner i flere Oslo-aviser gjennom 40 år, og i Dagbladet siden 1988. Han blir også trykket i større aviser internasjonalt, og er en av våre mest kjente og bejublede tegnere.

Brekke er avistegner, kunstner og lærer i den videregående skolen. Han publiseres jevnlig i Aftenposten Jr.
Det offentlige byråkratiet er demokratiets glemte diamant. Mens rødt og blått roper høyt og gjør seg lekre i hver sin retning, sørger grått for det usynlige limet i samfunnet. Den forutsigbare innestemmen. Den etterrettelige gjennomsiktigheten. Den stødige overveielsen. Vi må synge flere sanger om gråfargen!

Bloom er avistegner, illustratør og tidligere graffititegner under navnet CodeRock. Han tegnet i VG fra 2012 – 2020, de siste årene fast i VG Helg. Han tegner nå for Vårt Land og E24.

Siden hun startet skolestreik for miljøet i 2018 har Greta Thunberg polarisert de voksnes reaksjoner på sitt engasjement.
Jeg er vel ikke sånn kjempeoptimistisk hva miljøet og menneskehetens livsgrunnlag angår, men at ungdommen tar kampen gir jo et slags håp. Så spørs det bare om de har blitt like bekvemme, nærsynte eller forstokkede som oss når de etter hvert er gamle nok til å ha reell makt. Og om det fortsatt er tid til å gjøre noe.

Dokken er avistegner, illustratør og Norges første professor i avistegning ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun debuterte i 1994 for ukeavisa Dag og Tid, og har siden 1995 tegnet fast i Dagsavisen. Hun tegner også for tidsskrift som Syn & Segn og Vinduet.

I 2013 laget hun motivet til jubileumsmynten for 100-årsmarkeringen av allmenn stemmerett for kvinner, og i 2020 100-årsminnemynt av Anne-Cath. Vestly, den første kvinne til å bli avbildet på en slik mynt.
Tegningen er fra 2010, året før terroren på Utøya. Redaktør Arne Strand skrev i kommentaren om det han beskrev som en ny skepsis mellom deler av flertallsbefolkningen og innvandrermiljøene. Det virker lenge siden nå og avstanden og skepsisen kan oppleves som større, men tegningen kunne jeg like gjerne ha laget i dag. Den var en oppfordring til å fokusere på alt vi har felles — framtida og ungene våre. Det står jeg fremdeles for.

Nyhus er avistegner, illustratør og forfatter. I over 15 år har han hatt undervisningsopplegg for 9. klasser om ytringsfrihet og avistegning i Avistegnernes hus.

Han begynte allerede som 16-åring med ukentlige bidrag til Vestfold Arbeiderblad i Tønsberg, og fra 1987 til våren 2020 var han fast tegner i Romerikes Blad. Nyhus er også rettstegner, senest for den polariserende Laila Bertheussensaken.

Tegningen sto på trykk i Dagbladet i 2017 og fikk sterke reaksjoner fra alle hold – og ble klaget inn av både Det mosaiske trossamfunn og Antirasistisk Senter. Redaktør Sigrid Hvidsten forsvarte tegningen og Hartberg i flere medier, bl.a. Dagsnytt 18.
Bakgrunnen for stripa var omskjæringsdebatten som nok en gang hadde foregått i mediene. Mitt personlige utgangspunkt er at jeg mener det er på plass å poengtere hvor absurde noen av de gamle, religiøse skikkene er. Jeg er for et samfunn der man kan bedrive religionskritikk, og kunne ytre hva man vil. Jeg følte dette var en viktig sak å ta tak i, og historien har vist at humor er et viktig verktøy for å kritisere religion og samfunnsstrukturer.
Etter angrepet mot Charlie Hebdo i Paris gikk verdens ledere arm i arm for ytringsfrihet. Norske avisredaktører snakket varmt om å verne om friheten -også til satirikere og tegnere. Likevel er det få aviser som lar tegnerne slippe til med skarp satire. Jeg er glad Dagbladet sto bak meg og tegningen min, og forsvarte min rett til å bedrive samfunnskritikk, bløte vitser og viktig satire i min kunst.

Dahl var maler, grafiker, avistegner og illustratør. Han var spesielt aktiv i den store EF striden mellom JA- og NEI-siden på tidlig 70-tall.

Tegningen er fra oktober 2017, etter at finansminister Siv Jensen la ut et bilde av seg selv på Instagram fra en fest i Finansdepartementet, smilende iført indianerkostyme. Dette fikk kommentarfeltene til å koke med henholdsvis sinne over å benytte urfolksplagg som kostyme, versus rop om å ikke ta det hele så høytidelig.

Diskusjonen ble tilspisset av at Jensens kostymevalg skjedde samtidig som det pågikk en het debatt i Amerika om bruk av urfolks kulturelle drakter og symboler som kostymer, blant annet på Halloween.

Hellenes er billedkunstner og tegneserieskaper, kjent for den satiriske tegneserien Kebbelife, som spiller på Hellenes selv og kunstnerkollega Vanessa Baird. Serien har gått fast i Morgenbladet, og bøkene har fått flere priser.
- 1/1
Mette Hellenes

I mars 2018 publiserer justisminister Sylvi Listhaug et bilde på sin Facebook-side, av uniformerte soldater med teksten: "Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. LIK OG DEL." Innlegget skaper stor og betent debatt. Partiet Rødt fremmer mistillitsforslag, og Listhaug må beklage seg i Stortinget.

Beklagelsen ble ikke sett på som genuin, og Ap og resten av opposisjonspartiene stiller seg bak forslaget. Listhaug lar seg avbilde i Justisdepartementet med et hav av støttende blomster og hilsener. KrF ber Statsminister Solberg om å ta grep, og hun melder at regjeringen vil gå av dersom KrF holder med opposisjonen.

To timer før skjebnemøtet i Stortinget skal ta stilling til mistillit, melder Listhaug selv på Facebook at hun trekker seg som statsråd. Regjeringskrisen unngås, men Listhaug går ut med et brak da hun erklærer seg utsatt for heksejakt med et mål om å kneble ytringsfriheten.