Livet etter Inga fra Drøbak
Kittelsen passet aldri helt inn i samtidens kunstideal og hadde liten interesse for akademisk maleri, men som tegner han fant sitt sterkeste uttrykk. Gjennom hele livet arbeidet han med karikaturer, vittighetstegninger og bokillustrasjoner. Han kombinerte ofte humor, anekdote og eventyrstemning, og utviklet et særpreget billedspråk.
I 1889 møter Kittelsen Inga fra Drøbak, som blir hans kone og viktigste støttespiller. De påfølgende årene følger en særlig produktiv periode, først med «Fra Livet i de smaa Forholde» og så «Har dyrene sjæl?». Det er nettopp disse seriene som viser hans evne til å bruke tegning som sosial kommentar.
Det er ingen tvil om at Inga spiller en avgjørende rolle i Kittelsens liv og virke. Hun tar ansvar for økonomien, organiserer salg av arbeidene hans, håndterer korrespondanse og sørger for at hverdagen fungerer. Hun ror til byen med tegningene og finner kjøpere. I tillegg føder hun ni barn, og tar vare på hele gjengen, også Kittelsen som plages av sykdom store deler av livet og dør 57 år gammel.
Fra Livet i de smaa Forholde
Fra Livet i de smaa Forholde (1889–1890) er en serie satiriske tegninger Kittelsen tegner mens han bor en periode på Værøy i Lofoten, langt fra sitt hjemlige Kragerø. Han produserer rett ut av hodet, uten noen særlige diskusjoner mellom forlag eller oppdragsgiver. Når den siden blir publisert vekker den stor oppsikt. Ti år før Trangviksposten gjorde lignende harelas, er Livet utformet som en parodi på lokalaviser, og skildrer småbylivet i Kragerø fra Kittelsen småbitre ståsted.
Her tok han et oppgjør med det han oppfattet som Kragerøs småborgerlighet, snobberi og sosiale hykleri. Særlig var det borgerskapet og overklassen som fikk gjennomgå, som særs pompøse og selvopptatte. Kittelsen gadd ikke skjule noen identiteter, og det ble stor furore i Kragerø da flere kunne kjenne igjen seg selv eller bekjente. Flere kunsthistorikere har pekt på at det også kan ligge mer enn et snev av bitterhet bak satiren, da Kittelsens egen familie hadde opplevd sterk sosial tilbakegang i småbyen.
Lokalbefolkningen opplevde serien som taktløs og personlig krenkende. Samtidig ble serien godt mottatt i resten av landet, særlig i Kristiania, der den ble sett som et viktig satirisk verk. Serien ble en salgssuksess som ga Kittelsen økonomisk trygghet og la grunnlaget for videre arbeid, blant annet samarbeidet i Trangviksposten, hvor han senere parodierte småbylivet sammen med andre tegnere.
Har dyrene sjæl?
Har dyrene sjæl? (1893) regnes som en av Kittelsens viktigste arbeider. Dette er 22 penn- og akvarelltegninger, der han kombinerer dyrefabelens form med et satirisk og lekent blikk på tidsånden.
En samling av frosker, mus, insekter og fugler speiler menneskelige miljøer og holdninger. Selv om både humor og satire kan være vanskelig å lese i dag, var tegningene i sin tid sett på som skarpe, vittige og noen ganger både ubehagelig og nådeløs kritikk mot samtiden.
Særlig retter han blikket mot sin egen stand. Han karikerer bl.a unge kunstnere som ser på seg selv som genier, til tross for manglende erfaring. I tegningen «Syk kjærlighet» gjør han narr av Kristiania-bohemen; det er blitt tolket som en satire over Oda Krohg og Hans Jæger, fremstilt som henholdsvis padde og gresshoppe.
Kunsthistoriker Jan Kokkin har beskrevet tegningen som: «En tøffel med seil og en flosshatt flyter på vannet mens en nattergal skiter på de to kyssende. Aldri har vel kritikken av den selvsentrerte bohemen vært sterkere i norsk kunst.»
- 1/1
