Kari Rolfsen: Venus i pels, tusj på papir 1968
Da billedhogger, tegner og grafiker og satiriker Kari Rolfsen døde i 2020 tok hennes sønn, kunstneren Gisle Harr, ansvaret for å få oversikt over kunstnerskapet. Det slo ham mer og mer hva slags kapasitet og talent hun hadde: «Mor var en lesehest og sjeldent kunnskapstørst . Hun slukte dokumentarer, så utstillinger, teater og konserter, fulgte med i politiske debatter og lærte hele livet nye mennesker og nye kulturer å kjenne, ustanselig på søken og ikke minst nysgjerrig på nye verktøy og teknikker. Da hun levde var det mer bare sånn hun var. Jeg tenkte vel ikke så mye over det da.»
«Jeg har nok arvet noe av hennes vilje og utholdenhet. Men som kvinne virket det som hun hadde hun et ekstra gir - hun var en banebrytende, kvinnelig kunstner på heltid samtidig som hun var tobarnsmor.»
Gisle Harr: Søppelfjell
Mye av Rolfsens kunnskapstørst og lekenhet har smittet over på sønnen. Og det som først var tenkt som en utstilling med kun Rolfsens arbeider, ble mye mer interessant da vi inviterte Gisle Harr til å velge ut arbeider som kunne gå i dialog med morens.
«Jeg ser kanskje på mine egne tegninger med et annet blikk i arbeidet med denne utstillingen. Jeg kan anerkjenne dem mer enn jeg kanskje gjorde før og trekker paralleller til min mor og hennes teknikk, selv om vi og er ganske forskjellige. Teknisk er hun på et veldig høyt nivå. Men jeg ser at jeg har litt andre innfallsvinkler på grunn av min generasjons ståsted.» sier Harr.
- 1/1
Gisle Harr: Overspising
Kari Rolfsen: Uten tittel, airbrush, 1998
KARI ROLFSEN (1938-2020)
Billedhogger, tegner, grafiker, satiriker – og bauta – Kari Rolfsen er varmt husket som en kvinne med sterke meninger. Hun var en kvinnesaksforkjemper som snakket rett fra leveren, kunne provosere og si fra der andre tiet, og var tidlig ute med å skildre det etniske mangfoldet i Norge.
Hun var kunstnerisk aktiv helt til hun ble alvorlig syk i 2020. Helt til det siste utforsket hun nye materialer og teknikker, samtidig som hun engasjerte seg i samfunnsdebatten med sine satiriske tegninger og saftige kommentarer.
Rolfsen ble utdannet på Statens Kunstakademi under Per Palle Storm i 1959–62 samt ved Kunstakademiet i København og Accademia di Belle Arti i Firenze, og har etterlatt seg en stor og variert kunstproduksjon. Noe av dette har vi nå mulighet til å løfte frem i Avistegnernes hus.
Som tegner var hun kjent for sin direkte, humoristiske og karakteristiske stil. Spesielt ble hennes tegninger i det feministiske tidsskriftet Sirene (1973–83) lagt merke til. Her harselerte hun med kjønnsroller og tabubelagte temaer som abort, menstruasjon og kvinners seksualitet, og skapte den engasjerende tegneserien «Jensen» som hun fikk pris for av Norsk Tegneforbund.
Som teatertegner for Arbeiderbladet portretterte hun en hel epoke med norske skuespillere. Markante kvinner som Camilla Collett, Sigrid Undset, Elise Ottesen Jensen, Cecilie Thoresen, Amalie Skram, Liv Ullmann, Åse Kleveland og Berit Ås er alle portrettert av Rolfsen.
Rolfsen lagde skulpturer i tre, gips, isopor, bronse, betong, tekstil, samt grafikk i form av tresnitt, lito og isoportrykk, en teknikk som hun utviklet selv. Ikke minst produserte hun tegninger kontinuerlig og i alle slags teknikker.
I sine siste år utviklet hun også sine egne tegneteknikker på iPad, hvor hun ofte kombinerte det digitale med det analoge, gjerne i videre bearbeidelser av tegning, tekstil og skulptur. Hun brukte i en periode Twitter som en kanal for sine dagsaktuelle kommentarer.
Rolfsen er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd og Oslo kommunale samlinger og har bl.a laget statuen av Kristin Lavransdatter i Nord-Sel, monument over Theodor Kittelsen i Sigdal og Sigrid Undset-relieff i Kalundborg, Danmark.
- 1/1
Kari Rolfsen: Familien Jensen, fra magasinet Sirene
GISLE HARR (1966 - )
Gisle Harr har tegnet gjennom hele sin karriere, men er best kjent for sine portrettskulpturer. Felles med Kari Rolfsens arbeider, er skulpturene ofte naturalistiske og hverdagsnære menneskeskildringer, med et naturlig element av humor og lekenhet.
På slutten av 90- tallet tegnet Harr en stund i Morgenbladet, og har blant annet illustrert bøkene NM i psykiatri (2025) og Mord på Valdresbanen, (2017), begge skrevet av Christian Schluter.
Gisle Harr: Wenche, akryl og gips, 2025
De siste årene har han utsmykket flere skoler med sine portrettskulpturer av elever og lokale helter, blant annet for Slemdal skole (2024), Høgskulen på Vestlandet, Kronstad Campus, Bergen (2021-24) Skjønnhaug skole (2020) og Notodden ungdomskole (2019). Skulpturene er støpt dels i epoxy, dels bronse, malt og/ eller patinert. Harr legger vekt på figurenes størrelse i forhold til rommet, plasseringen og sammenhengen de blir vist i og hvordan dette influerer måten vi opplever dem på.
Noen av arberidene er også større skulpturer i tre, den såkalt mega size serien, hvor portrettene blåses opp i flere ganger naturlig størrelse. Portrettene er i helfigur, byster eller hoder og er realistiske eller karakteristiske i utrykket. De forestiller som oftest navngitte personer, enten levende eller historiske.
Fram til 2010 jobbet Harr i større grad parallelt med skulptur og tegning, fortrinnsvis olje - og akrylmaleri i en fotorealistisk stil, og han stiller fortsatt ofte ut maleri sammen med skulpturene. Han kombinerer nå i større grad disse maleriene med skulptur hvorpå de ofte fungerer som kulisser og danner sånn sett et illusorisk rom bak figurene.
Harr har studert ved Oslo tegne- og maleskole, Det ungarske kunstakademi, Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) og Statens kunstakademi i Oslo. Han er innkjøpt av blant annet av Oslo kommune, Statoil, DNB Nor, Vestfossen Kunstlaboratorium og Oslo Bymuseum.