Hopp til hovedinnhold

Ikke så viktig like vel? // kronikk

Er satiretegningens forkjemper virkelig veid og funnet for lett?

Bianca Boege, kurator og stedsansvarlig
MiA-Avistegnernes hus, Nasjonalt senter for avistegning og satirekunst

På trykk i Klassekampen 31.10.2016

NB! Arrangementet har funnet sted

Er satiretegningens forkjemper virkelig veid og funnet for lett?

Bianca Boege, kurator og stedsansvarlig
MiA-Avistegnernes hus, Nasjonalt senter for avistegning og satirekunst

På trykk i Klassekampen 31.10.2016

Avistegnernes Hus
31. okt. 2026
  • Tegning: Egil Nyhus

Husker du den følelsen i skolegården da den du aller mest skulle ønske la merke til deg gjorde akkurat det? De så på deg og smilte og du ble nummen og fnisete og begynte å se for deg en fremtid fylt med all verdens muligheter. Men så snudde de seg bort og lo med vennene sine. Åja, det er jo sant. Du er ikke så digg likevel.

Slik føltes det da høstens Statsbudsjett likevel ikke hadde en ny linje der det sto Avistegnernes hus, som vi hadde fått forespeilet i revidert budsjett. Etter 27 år på barrikadene for satiretegning og ytringsfrihet, uten øremerkede midler, skulle vi endelig få penger til å sikre drift og økt bemanning. Trodde vi. Men nei.

Jada, vi vet at mange andre heller ikke har fått, at mye annet er viktig, at det er tøffe tak i kulturfeltet. Vi vet at du må være en ildsjel for å jobbe med kulturformidling, faktisk skal du være takknemlig for at du får lov. Men søknaden vår til regjeringen kom ikke ut av ingenting. Den ble sendt fordi det har blitt uholdbart å drive et nasjonalt senter uten permanent driftstilskudd. Vi – eller dvs jeg – har ikke kapasitet til å håndtere etterspørselen.

Historisk materiale går tapt når vi må si nei til donasjoner av større samlinger fordi vi ikke har råd til å ivareta dem. Viktig kompetanse går tapt når vi ikke kan benytte oss av fagpersoner eller trene opp nye formidlere. Prosjekt legges på is fordi det ikke er nok timer i døgnet for én fast ansatt. Selv ildsjeler mister gnisten når de går tom for gass.

Satiretegnere i Norge har ingen egen organisasjon. Men de har oss. Og man ser at arbeidet for å synliggjøre deres viktighet faktisk gir resultater. Og i en verden der tegnefriheten er sterkt truet, er Norge et foregangsland der flere aviser fortsatt benytter seg av denne viktige journalistiske grenen.

Sa jeg «flere aviser»? Joda, for der det har vært sterk nedadgående trend se siste årene, ser vi nå at noen aviser tatt inn flere og nye tegnere. VG har ansatt ny fast satiretegner, nyhetsplattformen Demo startet med to tegnere i sin lille stab. Aviser begynner å benytte satiretegningene mer aktivt på nett. Funker dette? Vel, det er økning i omsetning hos alle avisene med aktive satiretegnere. Tygg litt på den.

Det er tverrpolitisk enighet om at vi trenger demokratitreningssteder som Avistegnernes hus. Alle synes satiretegning er viktig. Hvis vi skal ta Ytringsfrihetskommisjonens utredning fra 2022, «Ytringsberedskap – Nasjonal strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte» på alvor, må vi aktivt spre kunnskap om maktkritikk, satire og meningsmangfold, og styrke kampen mot desinformasjon, øke kompetansen knyttet til kildekritikk og leseforståelse.

Da tidsskriftet Museum spør direktør i MiA Hulda Brastad Bernhardt om de nå kommer til å stenge Avistegnernes hus, svarer hun: «Nei, dette er for viktig for oss til at vi kan legge det ned. Men det vil jo gå ut over MiAs øvrige museumstilbud.»

Det er selvfølgelig fantastisk å ha denne støtten i ryggen, men jeg kommer ikke unna følelsen av å leve på nåde, og på bekostning av andre museer.

Så var det kanskje ikke så viktig med ytringsfrihet, demokrati og satiretegning da?

Jeg skal ikke ljuge. Det suger å ikke være så digg likevel.

  • 1/1
    Tonje Brenna og Tuva Moflag kom våren 2026 på besøk til Avistegnernes hus med nyheten om at det var satt av midler til drift i revidert statsbudsjett. Avistegner Egil Nyhus tegnet seansen. Bianca Boege til høyre. (Foto: MiA-Avistegnernes hus)