Nyserot - Svart nyserot

Botanisk navn: Veratrum nigrum

Plassering: I Barokkhagen, nordvestsiden av Froskedammen. 

Beskrivelse: Den svarte nyseroten er opprinnelig fra fjellstrøk i Mellom-Europa, Nord- og Sør-Europa i tillegg til Asia. Den er en hardfør staude, høyde 60-150 cm. Om våren kommer planten opp med bladspissene først og sammenfoldede blader som etter hvert blir store, brede, ovale, og med veldig markerte nerver (30-40 cm lange). Opprett, tykk og hul stengel. 

På et forgrenet blomsteraks sitter utallige mørke brunrøde små blomster. Gule støvbærere «lyser» opp den mørke blomsten. Lukter lett surt. Planten blomstrer visstnok først når den er ti år gammel, og da oftest bare annenhvert år. Tykk loddrett rot med 10-20 cm lange siderøtter. Planten finnes også med grønnhvite, skittenhvite og gulgrønne blomster. 

Formeres ved deling tidlig vår eller høst. Selvsår seg. Kan også formeres med frø i kaldbenk straks frøet er modent. Planten liker ikke å bli delt, vil helst stå i fred.

Hele planten (spesielt roten) er svært giftig, og klassifisert som reseptpliktig legemiddel. Må ikke brukes til selvmedisinering. 

Blomstringstid: Juli - august

Skjøtsel: Trives i halvskygge/sol i næringsrik, jevnt fuktig moldjord. 

Bruksområde: 

• Pryd: Ved vannanlegg, solitærplante, naturhage, rabatter.
• Medisin: I oldtiden ble roten tørket/pulverisert og brukt som nysepulver (ga kraftige reaksjoner fra slimhinner). Ved å nyse eller fremkalle oppkast fjernet man det syke fra kroppen. Veratrum er avledet av verare (å snakke sant): Å nyse var et tegn på at man snakket sant. Nysepulveret ble brukt for å bekrefte – via nys – at man snakket sant. Ble tidligere brukt mot bl.a. epilepsi, svimmelhet, podagra, revmatiske sykdommer, malaria og magesykdommer. Brukt til å fremkalle abort. Utvortes brukt mot lus og lopper. Brukes sjelden i dagens medisin.
• Nytte: Pilegift, rottegift.

Historikk: Trolig fra Tillas tid.