Gullris - Kanadagullris

Botanisk navn: Solidago canadensis

Andre norske navn: 

• Krongull, gullrokk (kilde: Leif Ryvarden, Familiens norske flora)

Plassering: Kanadagullrisen finnes flere steder i museumshagen:

• I Edens hage: nordvest og nordøstbed.
• I Bjørnebed.
• I nedre Ulvebed.
  

Beskrivelse: Kanadagullrisen er fra Nord-Amerika og en av de eldste innførte prydplanter til Europa, vært i Norge i ca. 200 år. Nå invaderer planten bla. skog - og veikanter, grasmarker og områder langs jernbanelinjer. Hardfør kraftigvoksende staude, 90-180 cm høy. Opprett vekst,
stiv stengel som er glatt nederst og hårete lenger oppe.
 Mange ca. 10 cm lange, lansettformede og tannete blader oppetter stengelen. Tallrike, små gule korgblomster sitter tett på sprikende grener i luftige, fjærlignende topper. Selvsår seg. Har stor frøproduksjon: en plante kan produsere 10-11 000 frø! Bør holdes i sjakk med nedklipping av frøhoder. Sprer seg med krypende jordutløpere, danner raskt tette bestander. Røttene er lette å luke vekk.

Blomstringstid: august - oktober.

Skjøtsel: Trives i all slags jord, i sol og halvskygge. Tåler tørre forhold, men får da lett meldugg. Frøhoder og røtter bør ikke legges i komposthaugen, men brennes. Klipp ned blomsterhodene som begynner å visne, så det ikke utvikles frø som kan spre seg. Når bladverket ikke lenger er fint, klippes alt ned til 5-10 cm over bakken. I Artsdatabanken står planten på Fremmedsartslisten 2012 : svært høy økologisk risiko. 

Bruksområde: 

• Pryd: Fin i rabatter og fjellhage. Til snitt. 
• Medisin: Antiseptisk, lindrer betennelser. Mye brukt i salver og omslag til sårbehandling, for å stanse blødning fra byller. Også brukt som urindrivende middel, ved nyrelidelser og mot diaré.
• Insektsplante: Bier.

Historikk: Fra Tillas tid.