Hopp til hovedinnhold

Abrodd

Visste du at abrodd ble regnet som en av de beste elskovsurtene for både unge og gamle i gamle dager? Les mer om abrodden her.

  • 1/1
    Foto: Jon Grundseth

Botanisk navn: Artemisia abrotanum

Plassering: En plante i nytteveksthagen som var en gave fra Asker Hagelag, og en plante i vestkorallbedet vest for gul asalea.  

Beskrivelse: Abrodd er en hardfør, halvveis eviggrønn busk som blir 1m høy og 1m bred. Fantes trolig i klosterhagene i Norge på 1600-tallet som medisin- og duftplante. Abrodden har opprette grener hvor stengelen er vedaktig og brun nederst, og tett med grågrønne, trådsmale blader som dufter sterkt og sitronaktig. Ligner dill av utseende. De nederste bladene blir gjerne litt brune, også har den ørsmå, mattgule blomster. Abrodden trives godt i sol/halvskygge, i sandblandet og moldrik jord med god drenering. Tåler kraftig beskjæring til halv størrelse for å bevare god fasong, noe som bør gjøres hver vår når frostfaren er over, ikke senere enn juli (større sjanse for at den da fryser). 

Formering: 

  • Toppstikling (ca. 10 cm lang): Om våren. Må under plast, ingen undervarme.
  • Helstikling, halvmoden vekst: I juni.

Blomstringstid: september - oktober, men liten sjanse for blomstring i Norge. 

Skjøtsel: For å bevare formen klippes den halvveis ned om våren når faren for frost er over. Ved streng kulde kan røttene beskyttes med granbar/halm.

Bruksområde: 

  • Pryd: Rabatter, lav kantplante, urtehagen, ved inngangsparti – dør/port.
  • Medisin: Tidligere brukt mot innvollsorm, flass og menstruasjonssmerter. Også brukt som abortfremkallende middel, som antiseptisk og desinfiserende middel. Var galle-, urin- og svettedrivende. Febernedsettende. Stimulerte appetitt og fremmet hårvekst. Brukt utvortes som sårsalve.
  • Folketro: I gamledager regnet som en av de beste elskovsurtene for både ung og gammel.
  • Nytte: Ble tørket og lagt blant tekstiler mot møll. Kilde: GB, TG. Kunne også brukes i likkister mot vond lukt. Kilde: ADV, OH. Brukt mot fluer i kjøkkenet og som myggmiddel når gnidd på huden. I hønsehus mot lus, i kornlagre mot biller. Brukte også tørkede blader til potpurri, som en gren under nesen for å ikke sovne på kirkebenken, og som brennevinskrydder. Kilde: Rolv Hjelmstad ‘Urtekilden’.
  • Plantet nære: Kålplanter – mot sommerfugl, frukttrær – mot fruktmøll, løkplanter – mot løkflue, gulrøtter – mot gulrotflue. Kilde: JM.
  • Fargeplante: Kokt stengel gir gul farge.

Historikk: En plante, som trolig stod i nytteveksthagen, var registert i 1991-92 men denne er gått ut. Fikk en ny plante i juli 2004, i gave fra Asker Hagelag som nå også står i nytteveksthagen. i 2005 ble det hentet stiklinger fra Esvika, disse er nå i vestkorallbedet. 

  • 1/1
    Foto: Jon Grundseth
Museum24:Portal - 2025.01.29
Grunnstilsett-versjon: 2