Skjerdingen var et viktig redskap på kjøkkenet, da den ble brukt til å henge gryter og kjeler over varmen når man skulle koke i grua. På 1800-tallet var det to typer skjerdinger som var vanlige, hengeskjerdinger og vindskjerdinger.
Den eldste og vanligste varianten er den typen vi har her, hengeskjerdingen. Den består av to jerndeler som kan reguleres i lengden og en krok i hver ende. Den øverste kroken ble hengt i en stang over ildstedet, og i den nederste kroken hang man gryta. Som man kan se på bildet har skjerdingen 12 hakk for å regulere grytas høyde over varmen, for det var viktig at gryta fikk riktig avstand til ildstedet når man skulle koke opp innholdet.