Om vi ses igjen...
«… här höres intet annat än skjutande och bombarderande, många av krigsfolket blifva skjutna, ty ingen dag går förbi utan att någon blir skjuten». Svensk soldat i Christiania.
Karl XII lå fortsatt i Christiania, men festningen var for sterk. Den 23. mars prøvde han å storme festningens svake punkt: «Escarpe du Nord». Der lå bebyggelsen så tett opp til festningsmuren at angriperne kunne holde seg skjult bak disse bygningene før selve stormangrepet ble satt i gang. Men svenskenes forberedelser ble oppdaget og nordmennene tok til å skyte. Under denne beskytingen var Karl XII nær blitt rammet av en kanonkule som drepte sidemannen.
Ilden fra Akershus festning skadet ikke bare de svenske soldatene, men også sivilbefolkningen som fortsatt befant seg i Christiania. Kanonkulene kunne gå igjennom både fire og fem husvegger. De fleste hadde forlatt byen, men de fattige var igjen. Utsikten fra festningen var god, og gatene lå åpne. Sivilbefolkningen gikk med et bredt hvitt bånd om armen, for å signalisere at de var sivile. Allikevel ble flere drept. Daglig ble Christianias gater fylt med blodrenner fra likene av mennesker og hester. Kroppene ble hentet ved natterstid. Det var viktig å hindre spredning av sykdom, og ikke minst å gi disse menneskene en ordentlig begravelse.
Fotavatrykk i dag: I Dronningens gate 15 kan man finne en kanonkule innstøpt i veggen. Denne stammer fra bygget som sto der tidligere, som ble revet i 1914.
- 1/1
Kanonkule Byantikvaren i Oslo
