Hopp til hovedinnhold

16. april 1716

  • 1/1

Trefningen ved Nordkleiva

Uten artilleri klarte ikke Karl XII å innta Akershus festning, og flere forsøk på å angripe Gjellebekk skanse hadde gått i vasken. Uten nok mat og klær satt svenskene fast i Christiania. Karl XII måtte ta seg ut av situasjonen ved å gå til angrep. Svenskekongen valgte å ta seg langs «Gamle Ringeriks vei» gjennom Krokskogen til Nordkleiva. Her ville de omgå Gjellebekk skanse og nå Drammen. Men utfordringene var mange. Veien var smal, med tett skog på begge sider, og flere bønder hadde satt opp sperringer i veien. Dette visste Karl XII, men slik situasjonen var, og med våren på vei, så kunne han ikke vente. Når isen på Oslofjorden forsvant, så ville forsterkninger kunne komme opp sjøveien fra Danmark. Han måtte angripe nå, og erobre Gjellebekk skanse.

Det norske forsvaret hadde bestemt seg for å omringe alle svenskenes holdepunkter i og omkring Christiania, og til alt hell gjaldt dette også å sette inn forsterkninger ved Nordkleiva. Med 150 soldater rakk kaptein Anthony Jacob de Coucheron dermed å overraske de omlag 200 til 240 svenske dragonene som var sendt ut for å rydde veien. Svenskene måtte snu og trakk seg tilbake til Bærums verk, hvor det sies at svenskekongen selv befant seg sammen med resten av troppen, cirka 1000 mann. Coucheron var kjent med svenskekongens krigslyst, og var sikker på at han kom til å angripe igjen. Han måtte legge en plan. Om han kunne fått spredd falske opplysninger til svenskene om at forskansningen ved Nordkleiva var blitt sterkere, så ville kanskje svenskekongen la seg skremme og unngå å angripe. Den norske bondekona Kari Hiran meldte seg frivillig til oppdraget. Med livet som innsats lot hun seg anholde av svenskene, spredte ryktene og forhindret et angrep.

Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1