I Skedsmo
Karl XII visste at nordmennene forlengst var varslet, og at de tre dagene som var tapt på grunn av det dårlige været kunne ha kostet dem overraskelsesmomentet. Han måtte ta seg gjennom passene ved Bakåsen og Gjelleråsen. Det kuperte terrenget rundt forhindret dem fra å velge andre ruter. Tross dette beit nordmennene godt fra seg, og svenskehæren klarte ikke å passere skansene. Nordmennene ble sikkert godt hjulpet av snøen som hindret fienden i å rykke fram utenom veiene. Dessuten var det bare plass til to i bredden, og bak skansene lå nordmennene med gevær og kanoner. Kongen trakk seg tilbake. Etter å ha sett nærmere på de sterke forskansningene ble han nødt til å innse at et frontalangrep ville bli for vanskelig, og at et samlet angrep mot Christiania nå var det eneste realistiske målet.
Mens kongen bodde på Stalsberg, ble soldatene plassert på gårdene rundt. Det var Ryen, Skjetten, Stav, Vestby og Bråte. Kongen var en nøktern mann, og han forsøkte å leve på samme måte som soldatene sine. Han sov på golvet med granbar og halm under seg og sabelen ved sida. Det fortelles at han sto opp klokka fire hver morgen.
Svenskene tok mat fra stabburene, og de forsynte seg grådig. Hvis det ikke var mat der, slaktet de kuer og sauer. Det var ingen fornøyelse å ha soldatene på besøk, og nordmennene hisset hverandre opp til å slåss mot svenskene når de skulle inn til hovedstaden. Det fortelles også at svenskene holdt andakt ved oppstillingen hver morgen, men dette har ikke lagt noen demper på krigslysten!
Fotavtrykk i dag: I hagen på Stalsberg står en minnestein fra Karl XIIs besøk.
- 1/1
Kart med Bakåsen Skanse, 1797. Artist: Darre og Friis
