Hopp til hovedinnhold

Husebyspelene

Om Husebyspelene

Husebyspelene har som formål å formidle stedets historie gjennom teater og aktiviteter på Huseby gård. De startet opp høsten 2018 med vikingspelet "Før Slaget", og har allerede gjennomført flere spel og arrangement. Historisk Halloween er én av mange arrangement som har satt spor og som gjentas hvert år med suksess. 

I 2020 etablerte de også vikingskole på Huseby, for å gi flere tilbud til barn i en litt annerledes ferie. Dette konseptet er stadig  i utvikling og er gjennomført hver sommer siden, med Gjensidigestiftelsen som hovedponsor, slik at tilbudet kan være gratis for alle barn.

I 2022 var det 1000-årsmarkering og finale på vikingspelet. Det ble en virkelig suksess med rekordmange besøkende og rekordmange på scenen. Stedet yret av liv med vikingmarked, vikingskole, skeid, kokegrop og mm. Heldigvis slutter det ikke her. Nå skal andre deler av historien til Huseby og Skedsmokorset løftes opp. "Prest, prost, fattigmann, stakkar" er et nytt konsept som er i oppstart. Dette er et spel som tar for seg stedets sosialhistorie, fra den rike presten til fattiglemmet som bodde ved fattiggården. 

Samarbeidspartnere

Teaterlaget er et samarbeid mellom Skedsmo historielag, Skedsmo Husflidslag, Yddir vikinglag, Huseby gårds venner, Huseby familieteater og Bygdetruppen Teater. Dette er et helt unikt samarbeid og forener ung og gammel, historieinteressert og teaterinteressert, håndverker og skuespiller, vikingentusiast og kulturminneverner. Skedsmo bygdemuseum tilrettelegger for gjennomføring av arrangementene ved å stille stedet til disposisjon.

Siste prosjekt - Prest, prost, fattigmann, stakkar

Historisk Halloween på Huseby

«Prest, prost, fattigmann, stakkar»

28. og 29. oktober arrangerte Husebyspelene nok en gang Halloween på Huseby gård. Denne gangen med en lengre historie og med mord på menyen. Publikum fikk som vanlig delta aktivt, denne gangen som ansatte i et detektivbyrå. Settingen var historisk, mens plottet var oppdiktet: presten, prestefruen, prosten, en fattigmann og en stakkar var alle på gården da drapet på prestedatteren skjedde, og de ble alle mistenkte i saken. Alt startet under trærne på Huseby med publikum sittende på kirkebenker. Drapet ble utspilt i det skjulte, og de mistenkte ble avhørt. Deretter ble publikum sendt rundt i grupper for å se etter bevis. Tidligere scener ble spilt ut i de ulike husene og publikum fikk lov til å forske på saken ved å lete etter detaljer i rommene. I tillegg til de mistenkte, så møtte man på folk i ulike samfunnslag. Fattigfolk og finere folk, arbeidsfolk og folk på legd.

Det var kaldt ute, men magisk stemning med kirkebenker under trærne som kirkehvelving. Kirkebenkene fikk vi gratis fra Den Norske Opera, men med noe kostand til frakt. Det var tross alt 14 stykk og både tunge og store. De gjorde allikevel til at stemningen ble både høytidelig og annerledes.

Det ble solgt 151 billetter på nett og 9 billetter i døra. Med cirka 70 første dagen og 90 andre dagen, tok det også tid å få publikum rundt på alle stedene med tempo og flyt. Det var nemlig ikke like lett å løse alle oppgaver alle steder. Slik vi ser hvordan kvelden forløp i kulda, så ser vi også at det ville vært vanskelig å håndtere flere publikummere enn det kom. Lørdagen fløt greit, mens søndagen ble utfordrende med både kulde og antall mennesker. Men alle koste seg.

Vikingspel - Slaget ved Nitja

I fem år har Husebyspelene formidlet historien om raumarne på Raumariki og Olav Haraldsson, senere kalt Olav den hellige. Vi har fulgt folket på Huseby og deres motstand mot den nye makten fram til selve slaget som sto i 1022, kjent som "Slaget ved Nitja". I 2022 er det 1000 år siden slaget, slaget hvor Olav Haraldsson banket raumerne til "bot og bedring". Årets spel ble dermed også høydepunktet og finale i våre spelrunder. Takket være bidrag fra Ullr vikinglag ble det også kraftige slagscener og action for både publikum og skuespillere. Vi takker for fem flotte år med vikingspel og godt samarbeid!

Halloweenforestilling

Siden oppstarten av spelet har Husebyspelene også organisert Halloweenforestilling. De unge aktørene i spelet har ivret for dette, så nå er det en fast del av årshjulet. Ryktet går og det blir flere og flere som tar turen til Huseby for å få med seg dette. De to siste årene har vi vært utsolgt, og vi skjønner at vi må finne en måte å utvide det hele på for å kunne gi et tilbud til alle som ønsker å komme. Mange velger nettopp å dra på et slikt arrangement for å slippe å gå på dører med barna, men allikevel ha en spennende markering av denne nye tradisjonen.

I 2022 var det åpen museumskafe på dagtid hvor Husebyspelene stilte med ansiktsmaling og spøkelsesrom, og vandreteater på kveldstid med forhåndssalg av billetter. Det kom 200 på dagtid og alle de 120 billettene til vandringen var utsolgt. I tillegg kom det seks utenom som ble med på vandringen. Det er små hus og små rom å vandre i, så det gjelder å sende ut mindre grupper, så kapasiteten er også deretter. Dette er noe vi skal utfordre i 2023. 

Det har vært mellom 13 og 20 aktører ved Halloweenforestillingen. Vi tror at i 2023 blir det enda flere. Siden øvelser til arrangementet går av stabelen ganske umiddelbart etter vikingspelet er over, så er det mange som ikke har ork til å være med på begge deler. Det er altså de ivrigste som har fått dette til hvert år. I 2023 har vi ikke noe vikingspel, så Halloweeforestillingen skal få lov til å være det ene store arrangementet den høsten.

FEM ÅR MED VIKINGSPEL

  • 1/1

Prosjektsamarbeid

Husebyspelenes vikingspel er en del av prosjektet "Kampen om Raumariki" som gjennomføres på hele 8 museer på Romerike. Prosjektet er også en del av "Norge i tusen år", et nasjonaljubileum som ledes fra Stikelstad.

  • 1/1

Vandreteater

I 2020 OG 2021 ble vikingspelet gjennomført som rent vandreteater. Dette var for å sikre publikum i kohorter med tanke på smittetrykket. I tillegg til at publikum var i kohorter ble også skuespillerne i kohorter, noe som var kravet for å kunne gjennomføre det første koronaåret. Vifikk så mange gode tilbakemeldinger på denne organiseringen at vi så det som en fordel på flere måter: Vi er ikke avhengig av mye utstyr, vi kan forholde oss til kohorter, alle får like mye spilltid på scenen og den intime atmosfæren gjør at tilskuerne føler en mer nærhet til rollefigurene. Dette førte til at vi valgte å bruke vandreteater i deler av vår finaleforestilling i 2022 også.

Sykurs

I 2021 gjennomførte vi flere sykurs hvor vi har sydd våre egne vikingkostymer for hånd. Dette var noe vi aldri har gjort før og veldig givende! Takket være Sparebankstiftelsen DNB fikk vi midler til både kurs og materialer. Kostymene var å se i årets vikingspel.
Her er en sniktitt inn i prosessen.

  • 1/5
  • 2/5
  • 3/5
  • 4/5
  • 5/5
 /
 /

Jubileumsåret 2022

I år 1022 møtte Raumerne Olav Digre til slaget ved Nitja. Som en markering mot 1000-årsjubileet spiller vi spel i fem år fram mot slaget. Spelet har fått navnet «Før Slaget». Vi møter folket på Huseby gård på Skedsmokorset og blir kjent med dem og deres hverdag i disse årene. Livet og samfunnet er i endring, i takt med Olav Digres ferd gjennom landet. Han vil bygge kirker og skattlegge folket, noe som er vanskelig for Raumerne å godta.

Vi bygger spelet opp mot jubileumsåret 2022, hvor selve slaget skal gjenskapes. Det at Huseby gård på Skedsmokorset er spelscenen er ingen tilfeldighet. Her vet vi at det har bodd folk i 4000 år, i tillegg til at det i 1936 ble satt opp et Olavsspill her.


 /

Før Slaget 2018: Livstrådene spinnes

De tre nornene, Skuld, Verdande og Urd, sitter under tuntreet (symbolet på Yggdrasil). De spinner på menneskenes skjebner mens de kommenterer og driver handlingen videre. Det er dagen før høstblotet. Alle er med i forberedelsene.

Ei ung jente, Ragne, kommer gående med sitt nyfødte barn. Hun er fosterdatter til Gunhild og Torgrim, storbonden og husfrua. Far til barnet er Tore, deres sønn. Han er på reise og veit ikke om barnet. Barnet blir knesatt av Torgrim og får navnet Tora. Etter hvert blir vi kjent med en barneflokk bestående av barn av både storbonden, arbeidsfolk og treller. Barna synger og danser en sanglek om Audhumla. De gleder seg til høstblotet, men så får Ingalill, minstejenta på gården, vite at geita hennes skal ofres. Hun og vennen Leikny gjemmer geita i utmarka. Det er skummelt, der bor de underjordiske.

Gunhilds søster, Geirid, kommer fra Tunsberg med sitt følge. Mannen hennes ble drept av Olav Digre. Geirid kan fortelle om hvordan kvinnene har mistet både makt, respekt og rettigheter under kristendommen. Hun oppfordrer til kamp mot Olav Digre. Raumerne har en hær som kan stille på kort varsel. Både treller, arbeidsfolk og gårdsfolk er med der. 

Det er en konflikt mellom husbonden og husfrua. Torgrim veit at han antagelig blir drept av Olav. Han har begynt å tenke på at han kanskje kan redde seg og sine ved å slutte seg til Olav. Gunhild er redd for at de alle vil bli drept uansett og at Olav vil sette inn en av sine til å styre gården. Hun mener at den eneste sjansen de har, er å slå Olav i kamp. Geirid støtter henne. De unge mennene på gården vil også sloss.

Men alle håper at Olav i alle fall lar dem i fred til å feire høstblotet. Treller og arbeidsfolk jobber og sliter. De tar seg en pust i bakken og Patrik, en trell fra Irland, synger en sang fra sitt hjemland. Det er god stemning på gården, Torgrim er en rettferdig husbond.

Patrik har et godt øye til trellkvinnen, Eivor, men han tør ikke fri til henne, han mener hun fortjener en fri mann. Men så skjer det noe som kan gi Patrik friheten. Torgrim blir angrepet av en veifarende som søker hevn. Heldigvis blir han bare lettere såret, takket være Patrik og de andre trellene.

Ungdommene snakker om livet og festen som står for døra. Volven kommer og forteller fra Voluspa før hun spår om framtida. Ingalill slipper til sin store glede å ofre geita si. 

Rett før den store offerseremonien til Frøyas ære, kommer Tore ridende. Han kan fortelle at Olav Digre ikke kommer, han har ridd med sine menn for å slå ned et opprør i Opplandene. Gleden og lettelsen er stor.

Tore er glad for datteren – og Ragne er glad for at Tore ikke har med seg en frille! Så blir det ofring til Frøya, dans og fest.


 /

Før Slaget 2019: Ragne

  • 1/1

På Huseby gård møter vi en syk storbonde som kjemper mellom liv og død. Dette er Torgrim av Skeidismo. En høvding i Raumariki, en av Skandinavias 28 stammer. Men selv en høvding kan bli syk…

Ioril har tatt bolig i ham. Det er kona og sønnen på gården som nå tar seg av gårdsdriften, tingbesøkene og de store avgjørelsene. Og det er ikke lett. Spesielt ikke når presten kommer og pålegger dem å bygge en kirke i Olav Digres navn. For den rødhårete, feite krigerhøvdingen Olav Haraldsson Digre nektet godtfolk sine gamle seder og sine gamle skikker. Trellene og gårdsarbeiderne på Huseby gjør motstand. Det er knapt med mat, og de burde heller bruke tiden på å sanke mat fremfor å bygge kirka. Mens gårdsarbeidere og treller akker seg over kirkebygging, er barna på gården mer opptatt av den syke husbonden og stikker til skogs for å finne urter. I skogen lusker farer…

Svaret på situasjonen i historien vår er Ragne, husbondens datter. Hun har nettopp mistet sitt barn til Ioril, og skylder på den kristne guden for dette. Hun bruker sitt sinne på å drepe presten. Bak Ragnes handlinger står de tre Nornene; Urd, Verdande og Skuld. De spinner menneskenes livstråder og styrer deres skjebner. I vår historie leder de Ragne inn i kampen mot kristendommen og Olav Digre. 

 /

Før Slaget 2020: Raumerhæren

               

Vikingspel som vandreteater – Smia

Olav Digre nærmer seg Raumariki og raumerne forbereder seg, noe både små og store får merke. Kampleik blir alvor og en hær er i ferd med å samle seg. Årets vikingspel fikk det passende navnet: RAUMERHÆREN.

I år gjennomførte vi spelet som vandreteater for å sikre både publikum og skuespillere i disse koronatider. Skuespillergruppene øvde til ulike dager og tider, slik at smittevernet ble sikret også mellom dem. Familiemedlemmer ble samlet i samme øvingsgruppe og siden voksne og barn fulgte ulike smittevernsregler, så ble disse også delt der hvor det var naturlig. Scenene ble laget med tanke på avstand og mulighet for spill. Uten teknisk utstyr måtte stemmene bære gjennom støy og musikk, god trening for skuespillerne. Publikumsgruppene ble fulgt rundt av en vert i rolle, som hele tiden sørget for avstand og for at de var på riktig vei.

Publikum har i etterkant kommet med svært mange positive tilbakemeldinger. Stikkordene er nærhet, variasjon og annerledes. Vandreteater er virkelig noe vi skal ta med oss videre, sjøl om slitne skuespillere på hver stasjon spilte samme scene om igjen og om igjen, gjennom hele helgen … det ga uansett mersmak!

Yddir vikinglag stilte i år, som i fjor, opp med vikingmarked. Denne gangen med over 20 telt! Det var utrulig flott! Ikke bare skapte det liv gjennom hele dagen, men det ga en helt annen stemning og setting, man var i en vikinglandsby fra man kom til man dro. Vi håper at mange kommer igjen neste år også!

Foto: Javier Berrocal / Foto: Javier Berrocal
Foto: Javier Berrocal

Før Slaget 2021: Volven

Vi følger fortsatt folkene på Huseby på Raumariki, deres hverdag og deres utfordringer. Olav Digre nærmer seg og raumerne planlegger opprør. De søker råd hos Volven.

Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1