- 1/1
Hvordan sov de i gamle dager? MiA/Trine Grønn Iversen
"Helse og hygiene gjennom 200 år" handler om noe som er veldig nært og hverdagslig, nemlig sykdommer, renslighet og sanitære forhold. Ta noe så enkelt og naturlig som å gå på do: I 1814 var det bare de rikeste som hadde en utedo i Skedsmo. Men de måtte jo den gangen også, så hva gjorde de?
Såpe ble gradvis vanlig utover på 1800-tallet. Før det hadde de lut og einerlåg og skrubbet med sand. Presten og samfunnsforskeren Eilert Sundt skrev «Om Renlighedsstellet i Norge» i 1869, hvor han fortalte at det på bygdene i Norge var vanlig å vaske de synlige delene av kroppen, altså ansikt og hender, til søndagen. Og så badet folk til jul.
Bakterier ble oppdaget på 1880-tallet, og før det var det visste de ikke at desinfeksjon kunne bidra til å hindre smitte. Mange bodde trangt, enten av økonomiske årsaker eller for å spare på brensel i den kalde årstiden, og dermed hadde smittsomme sykdommer gode muligheter for å spre seg. Mens en 15-åring i dag i gjennomsnitt har opplevd ett dødsfall i nær familie, hadde en konfirmant for 150 år siden opplevd seks!
"Mennesker og levekår" handler om enkeltmennesker som har levd/lever i Skedsmo, og om temaer som har med helse og hygiene å gjøre. Hva har lærerne betydd for helsearbeidet gjennom tidene. Hvordan tenkte man (ikke) helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser før? Problemet med illegale aborter, og i andre enden svangerskaps- og spebarnskontroller. Dette var noen av temaene i denne utstillingen.
- 1/1
Et av menneskene du møter i utstillingen Mennesker og levekår. Skedsmo var blant de første kommunene som opprettet helsestasjoner for mødre og spebarn.
