<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Hva skjer på Grinimuseet nå?

21. juli 2017: Tidsvitne Rolf Haavik formidlet historier fra Grini fangeleir

  • DSCF1391.JPG
    Foto: Anne Gustafson/MiA

Da har Grinimuseet vært åpent for publikum i 11 dager i sommer. Selv om det var dårlig museumsvær (les; fint vær) var det mange som tok turen opp til Grinimuseet. Tidsvitne Rolf Haavik holdt foredrag og engasjerte tilhørerne med spennende fortellinger fra hans opplevelser som ung mann i Grini leir. En dag kom det en ung skuespiller for å snakke med Rolf. Han skal spille i teaterstykket "De tause heltene" som settes opp fra 16. august på Grinimuseet. 

Vi ønsker publikum velkommen tilbake til senere arrangement i 2017! 

13. juli 2017: Sommeråpent på Grinimuseet

  • Foto: Anne Gustafson/MiA
    Foto: Anne Gustafson/MiA Foto: Anne Gustafson/MiA

I tre uker nå har publikum kunnet besøke det nye Grinimuseet og oppleve de midlertidige utstillingene. Det har vært veldig hyggelig å se hvordan familiegrupper bestående av opptil tre generasjoner har funnet Grini-historiene interessante på hver sine måter. Surrogatkaffen laget på grønne erter har falt i smak hos alle. Og flere har prøveligget i køyesengene i fangerommet. Idag fikk vi også besøk helt fra Sør-Afrika. 

31. mai 2017: Små bøker - store ord

  • minnebok_I.jpg
    Foto: Elisabeth Kristoffersen/MiA

«Du har et smil og blikk som få, selv om du ei har øyne blå» står det på den første siden av denne bittelille minneboka. Vi fortsetter å registrere gjenstander fra Grinimuseet, og finner stadig flere skatter. Minnebøkene varierer veldig i størrelse og utforming, men har en del felles trekk. De inneholder som oftest fangenumre og navn fra medfanger, men også deres adresser, rørende hilsener, tegninger og små dikt. Sidene i disse minnebøker er ofte lagd av dopapir. Kvinnene hadde tilgang til systue og brukte stoffrester derfra til å lage små pynte- og minnegjenstander, broderitrådene dro de ofte ut av sine egne klær. Mennene hadde tilgang til et bokbinderi og deres minnebøker bærer preg av det.

  • minnebok_II.jpg
    1/1
    Foto: Elisabeth Kristoffersen/MiA

8. mai 2017: Sterke historier og åpning av utstillinger

  • Anette Solli, fylkesordfører i Akershus, holder tale.
    Anette Solli, fylkesordfører i Akershus, holder tale. Foto: Øivind M. Bakken/MiA

På Grinimuseet ble fredsdagen markert med taler og musikk. Tidsvitne Rolf O. Haavik fortalte om sine opplevelser fra Grini fangeleir. Museet åpnet igjen med nye utstillinger i brakka. Fangen Gunnar Bratlies tegninger fra Grini-livetillustrerer de forholdene fangene levde under. Tre andre Grini-fanger og deres historier fortelles. I tillegg stilles ut noen av de vakre bruksgjenstandene fangene laget. Fangerommet kunne vises frem med møblene endelig på plass. Nå skal museet fortsette med å fylle rommet med flere detaljer som viser hvordan fangene levde. 

25. april 2017: Pennalet til Veslemøy

  • Dekorert pennal av tre.
    Dekorert pennal av tre. Foto: Elisabeth Kristoffersen/MiA

Vi jobber for tiden med registrering av gjenstander fra Grinimuseet. Noen av dem er veldig rørende, slik som dette pennalet. Mange fanger lagde små gaver til sine kjære hjemme, og kanskje spesielt til barna sine. Dette vakre pennalet har bilder av mange europeiske hus- og villdyr. Det er laget av en pappa som savner den lille jenta si. «Til Veslemøy – 14.12.1944 – Fra Far» står det på undersiden.

6. april 2017: Pisken

  • Pisk tilhørende tysk uniform. Foto: Elisabeth Kristoffersen/MiA
    Pisk tilhørende tysk uniform. Foto: Elisabeth Kristoffersen/MiA

Vi fortsetter å registrere gjenstander fra Grinimuseet, og finner stadig flere spennende ting. Denne pisken er trolig lagd av et rådyrbein, noe som visstnok ikke var så uvanlig. Den ble tidligere utstilt på «Kunze»-dukken. SS-Scharfführer Walter Kunze var den mest beryktede fangevokteren på Grini. Vi vet ikke om pisken faktisk tilhørte ham, eller ble lagt til senere, men den er likevel en veldig iøynefallende gjenstand. Det samme kan sies om denne «Kunze»-dukken, en utstillingsdukke som byr på en rekke konservatoriske utfordringer. Dukken viser hvordan fangene husket den grusomme fangevokter Kunze, og kan derfor sies å ha en egen kulturhistorisk og kunstnerisk verdi, men er for skjør til å utstilles for tiden.

31. mars 2017: Registrering av Grini-gjenstander

  • matprat_grini.jpg
    Foto: Elisabeth Kristoffersen/MiA

Nå er vi i gang med å registrere gjenstander fra Grinimuseet, og skattene lar ikke vente på seg. «Griniprat om god mat» er en slik skatt. Her har fangene samlet matoppskrifter, men det er ikke maten de fikk/spiste på Grini, det er maten de drømte om å spise igjen. Her finner vi en rekke desserter, cocktails og kaker, men også middagsmat.
Under tittelen «Min yndlingsrett» finner vi følgende oppskrift:
«Like vekt av fårekjøtt og voksbønner. Dobbelt vekt av tomater.
Fårekjøttet skjæres som til fårikål. Tomatene legges i bunnen av gryten i litt små, så kjøttet og bønnene lagvis.
Kokes ca. 1-2t. Pepper og salt.»

  • oppskrift.jpg
    1/1
    Foto: Elisabeth Kristoffersen/MiA

13. februar 2017: Sjølingstad Uldvarefabrik vever ulltepper

  • Avdelingsleder Sylvi Sørensen og Einar Kristensen i veveriet skal lage 20 tepper.
    Avdelingsleder Sylvi Sørensen og Einar Kristensen i veveriet skal lage 20 tepper. Foto: Signe Marie Rølland

I fangerommet i brakka på Grinimuseet ønsker vi å vise frem hvordan fangene levde. Vintrene kunne være lange og kalde, og fangene hadde bare tynne ulltepper over seg om natten. Blant gjenstandene i det gamle Grinimuseet fant vi et slikt ullteppe. Nå hjelper Sjølingstad Uldvarefabrik oss med å rekonstruere det vel 70 år gamle teppet og lage kopier til fangerommet på Grini. Se mer her.  

20. januar 2017: Hjelp på uventede steder

  • Jansbråtan husmannsplass fra ca 1800.
    Jansbråtan husmannsplass fra ca 1800. Foto: Steven Robertsen

Å bygge opp fangerommet i brakka så autentisk som mulig krever et nitidig detektivarbeid. Grinimuseet må lete opp fangetegninger og fotografier som viser detaljer av interiøret. Men noen ganger får man hjelp fra uventede steder. En nysgjerrig ansatt på Grinimuseet oppdaget et sammenrast småbruk på Tanum på en helgetur i skogen. Når hun så inn gjennom vindu, så hun en knappemadrass! Svært lik den på en tegning av Grini-fangen Gunnar Bratlie. Med tillatelse fra grunneier og utstyrt med hjelm fikk hun berget ut madrassen som lykksalig nok hadde unnsluppet gnaging fra dyr. Nå er madrassen til frysing og videre studier for kanskje å bli utgangspunkt for kopier av madrasser til køyesengene i fangerommet. 

6. januar 2017: Modell over fangerommet

  • Arbeidsmodellen over fangerommet.
    Arbeidsmodellen over fangerommet. Foto: Øivind M. Bakken/MiA

Nå begynner for fullt arbeidet med å rekonstruere et fangerom i brakka på Grini. Fangenes tegninger, fotografier og dokumenter er viktige informasjonsbiter i et puslespill som skal sikre at rommet blir så autentisk som mulig. Utstillingsdesigner Christine Lohre presenterte en 1:25-modell av rommet for ansatte på museet. I det faktiske rommet skal det bli plass til 8 køyesenger, vedovn, kjøkkenkrok, to bord og 16 krakker. Publikum skal få opplevelsen av hvor trangbodd det var på de 37 kvm som fangene delte. På det meste bodde det 40-50 personer i dette rommet der trangboddhet, orden, regler og sosiale relasjoner preget hverdagene. 

 Mandag 8. mai i år blir det mulig å besøke fangerommet i Grini-brakka.

 

27. desember 2016: Besøk av tidsvitne på 96 år

  • Walter_Erichsen_og_Rolf_Haavik_i_Grini-brakka_27.12.2016.jpg
    Tidligere Grini-fanger Rolf Haavik (t.v.) og Walter Erichsen. Foto: Anne Gustafson/MiA

Grinimuseet fikk besøk av tidligere Grini-fange Walter Erichsen 2. juledag. Han er i sitt 96. år og kunne huske mye fra tiden på Grini, samt fra leiren på Mysen der han ble sendt etter Grini-oppholdet. Museets guide Rolf Haavik og Walter mimret sammen med alvor og humor. 

1. november 2016: Nye konserter settes opp i brakka i mai 2017

  • Foto_Gutta_pa_skauen.jpg
    Gutta på skauen. Foto: Kjetil Rostad

Museet gjentar suksessen med "sanger om Grini på Grini". Juni 2016 fikk publikum ett uforglemmelig musikalsk møte med hverdagslivet, humoren og alvoret i fangeleiren. Bandet Gutta på skauen spilte og sang de mange visene som ble laget av fangene på Grini.

8.-12. mai 2017 vil det igjen bli satt opp konserter i den gamle fangebrakka på Grini. Informasjon om program og billetter finnes her.

20. oktober 2016: Tidsvitne Øystein Aagenæs er gått bort

Det er med sorg vi mottar meddelelsen om at Øystein Aagenæs sovnet stille inn, 91 år gammel, på Kolsås mandag 17. oktober. Han satt på Grini fangeleir som ungdom. I vel 70 år har han fortalt historien og bidratt til at vi ikke skal glemme hvordan urett og krig kan ramme hver enkelt av oss. Aagenæs la de siste årene ned et stort arbeid for å sikre fremtiden til Grinimuseet. Han ble, sammen med tidsvitne Rolf Olaf Haavik, kåret av lokalavisen Budstikkas lesere til «Årets bankende hjerte» for innsatsen for Grini-museet i 2015.

MiA vil gjerne takke for hans utrettelige innsats over mange år. Våre tanker går til familien og hans nære. 

28. september 2016: Sparebankstiftelsen gir 3 mill. til Grinimuseet

  • DSCF1281.JPG
    MiA-direktør Cecilie Øien i fangerommet på Grini. Anne Gustafson/MiA

Sparebankstiftelsen tildeler MiA - Museene i Akershus en nasjonal gave på 3 millioner kroner for oppgradering av utearealet og huset  som skal inneholde resepsjon, bokkafé og kontorer. Pengene kommer godt med for å ruste opp og løfte frem historien om fangeleiren Grini og de dagsaktuelle temaene frihet, ufrihet og ytringsfrihet. Tilstede under overrekkelsen som fant sted klokken 13.00 på Grini i dag var blant annet MiAs direktør Cecilie Øien, gavekonsulent Eva Grothe og kommunikasjonssjef i Sparebankstiftelsen DNB, Marit Fagnastøl fra Sparebankstiftelsen, Stiftelsen Grinimuseet, samt noen av våre konservatorer og formidlere som jobber konkret med bevaring og nyutviklingen av museet.

Les artikkel i Budstikka her eller se saken i Østlandssendingen her

19.-28. august 2016: Bærumsspillene lager spel på Grini

  • 130819_2016_baerumspillene_grinimuseet_2_-_kuttet.jpg
    Illustrasjonsfoto. Foto: Bærum kulturhus

Fangebrakka på Grini ble brukt som scene for urpremieren på det helt nye spelet "De tause heltene".  Publikum fikk dramatiske historier om livet på Grini, men også oppleve humoren og samholdet blant fangene. 

Les artikkel i Budstikka her

11.-15. juni 2016: Kabaret om livet i Norges største fangeleir

  • KOnsert_grini_juni_2016.jpg
    Fra konserten i 2016. Foto: Espen Bratlie

I juni ble det avholdt fem intimkonserter på Grinimuseet. Med bakgrunn i CD-en «Sanger fra Grini» og dagboksnotater og historier fra Grini-fangene har sangeren Per Vollestad og gruppen Gutta på skauen laget en kabaret om livet i Norges største fangeleir. Det ble noen strålende dager med masse folk, god mat, og fulle konserter.

For dem som gikk glipp av dette, blir det satt opp nye konserter i mai 2017. Se også en filmsnutt fra konsertene her.

5. april 2016: Brakka blir klar til 8. mai-markering på Grini

  • 8_mai_2016_pa_Grini.jpg
    Blide ansikter på Grini. Foto: Eva Groven

Arbeidet med brakka går jevnt og trutt, og med betydelige pengegaver kan brakka åpnes for publikum når 8. mai skal markeres på Grini. Les artikkel i Budstikka her

30. mars 2016: Første flytting av gjenstander til magasinet

  • Kristine_jobber_pa_fellesmagasinet_160320167.jpg
    Konservator Kristine Draugedalen fjerner gammel heftemasse fra utsiden av en dagbok fra Grini. Foto: Camilla H. Maartmann/MiA

Grinimuseet har vært hjem for mange viktige gjenstander fra krigen. Nå starter arbeidet med å flytte gjenstandene som ikke er utstilt, til Museene i Akershus' fellesmagasin for digitalisering, konservering og magasinering for ettertiden. Her på nettsidene vil vi legge ut foto av noen av de funnene vi gjør når vi pakker opp eskene med materiale fra Grini. Den eksisterende utstillingen inneholder fremdeles svært interessante gjenstander, foto og dokumenter, så ta gjerne turen til Grini en søndag for å høre tidsvitnene fortelle. 

15. mars 2016: Arbeid med å klargjøre brakka

  • innvendig_arbeid_brakka.jpeg
    Artist Per Vollestad og Kari Amundsen, leder for museumstjenesten, beskuer byggearbeidene inne i brakka. Foto: Kjersti Lillebø/MiA

I regi av Stiftelsen Grinimuseet ble de første arbeidene satt i gang på den autentiske fangebrakka i februar 2016. Brakka er på 500 kvm, og nå legges rør og det elektriske systemet. Vegger bygges og males. Det jobbes intenst for å gjøre ferdig skallet rundt det som skal bli det nye utstillingslokalet. I begynnelsen av mai er ferdigstillelsen forventet. Da kan Akershusmuseet planlegge de tre innholdsdelene i brakka: auditorium, utstillinger og kopi av interiøret i en brakke. I 2017 vil museet tilby et nytt formidlingstilbud som knytter fortid, nåtid og fremtid sammen. Det blir utviklet et særskilt skoleopplegg for 9. trinn. 

Befaringen gjaldt bl.a. de fire kommende konsertene med artist Per Vollestad på Grini 11.-14. juni 2016.