Hopp til hovedinnhold

Phalaris arundinacea

Båndgras

  • 1/1
    Ikke to blader er like, derfor blir båndgras noen steder kalt for "menneskets ulikhet". Foto: Mari Marstein/MiA

Grasfamilien – Poaceae

Denne planten er elsket og fryktet. Før i tida var den en kjær prydplante langs husvegger. Vi har fått våre planter fra en gård i Skogbygda her i Nes. Der vokser det båndgras rundt hele veslebygningen. Den sprer seg voldsomt, så derfor er den fryktet av alle som vil ha kontroll i hagen. 

Nord i Gudbrandsdalen har den vært kalt Jomfru Marias hoseband eller Jomfru Marias strømpeband. Signe Fransrud, som undersøkte gamle hageplanter på Ringerike på slutten av 1920-tallet, kaller den ridderband og riddergras, og hun skriver at den er «overordentlig almindelig og har mange lokale navn». Hun nevner videre navnene vinter og sommer, fordi bladene er hvite og grønne, og menneskesinn, fordi ikke to blader er like. Her i Nes har jeg hørt den bli kalt menneskets ulikhet, og på Finnskogen, nær svenskegrensa, kalles den människogras, «fordi det er som med folk, det finnes ikke to like». Prydgras eller pyntegras er også kjente navn. 


Signe Fransrud skriver også at «ingen riktig bundet bukett efter den gamle skolen er fullkommen hvis den ikke er omgitt av riddergras». Jeg har prøvd det, og det stemmer. Båndgras gir en fin innramming til blomsterbuketter.

  • 1/1
    På Gamle Hvam får båndgraset vokse i fjøsveggen. Der er det lettere å holde det under kontroll. Foto: Mari Marstein/MiA
Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1