Hopp til hovedinnhold

Paeonia 'Nordic Paradox'

Lita "bonderose"

  • 1/1
    Paeonia 'Nordic Paradox' blomstrer i første halvdel av juni. Foto: Mari Marstein/MiA

Pionfamilien - Paeoniaceae

Det stod ei lita bonderose, en pion, ved Gulbygningen her på Hvam da jeg kom hit i 1980. Etter hvert forstod jeg at denne pionen var ganske spesiell. Den var aldri avbildet eller beskrevet i hagebøker. Den vokste i mange hager her på Hvam,  men jeg så den sjelden andre steder. 

Denne pionen har blitt mitt eget spesielle forskningsfelt. Den er utbredt over Romerike, Odal og Solør, i Trøndelag og i Rogaland. Den forekommer i Nord-Sverige, og den er vanlig i deler av Finland. Jeg har foreløpig ikke hørt om den fra Danmark. Den er ikke funnet viltvoksende noe sted, så den må ha oppstått i hagekultur. Den er nevnt i gamle hagebøker under forskjellige navn, men ingen av dem har vært godkjent. 

I 2015 fikk jeg godkjent sortsnavnet ‘Nordic Paradox’, siden de eneste levende eksemplarene jeg vet om i dag, finnes i Norden, og siden det er et paradoks at den fortsatt finnes. Den er beskrevet i et engelsk plantetidsskrift fra 1823 under navnet Paeonia paradoxa var. fimbriata. Den står på Botanisk hages første planteliste under navnet Paeonia humilis flore pleno. Det kan være tømmerhandler og jordbruksreformator John Collett (1758-1810) som fikk den til Norge fra England rundt år 1800.  


  • 1/1
    Bladverket til 'Nordic Paradox' (i midten) er mindre og mer findelt enn bladverket til 'Rubra Plena' (til venstre) og 'Rosea Plena' (til høyre). Foto: Mari Marstein/MiA

Denne pionen er litt mindre enn de andre vi har. Den blir bare 50-70 cm høy, mens de andre blir opp til 80-90 cm. Blomsten er mørk rosa, og kronbladene er karakteristiske, med noen ganske smale innimellom de brede. Bladene er hårete på undersida, og de har en matt, grågrønn farge. 

Denne pionen har vært på Hvam helt siden Karen Hvams tid. Hun solgte gården i 1908, og da var hun en gammel dame på 77 år. Det spennende er at den samme planten er funnet på Ullevål i Oslo, i utkanten av det som var John Colletts sagnomsuste hage på slutten av 1700-tallet. 

Romerike, Odal og Solør er kjerneområdene for John Colletts økonomiske virksomhet. Lars Bredesen, som kjøpte Hvam i 1819, hadde arbeidet for John Collett på Store Ullevål. Pionen finnes dessuten i Buskerud, der godseier Peter Collett (1740-1786) drev skogbruk, og den finnes i Nord-Trøndelag, der oldebarnet Albert Collett (1842-1896) eide Namdalsbruket og var en av Norges største skogeiere. 

  • 1/1
    Kronbladene i blomsten varierer ganske mye. En del av dem er omdannede støvbærere. Foto: Mari Marstein/MiA
Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1