Bodinsmia

  • Sverre Tyskerud dokumenterte noe av arbeidet før smia ble nedlagt, rundt 1960. Utdrag fra Eidsvollfilmen.

Bodinsmia ved Holtåa

Gustav Bodén var fra Värmland i Sverige og arbeidet ved jernbanen. Jernbanebrua over Minnesund, som åpnet i 1880, var han med på å bygge. Hans kone Marie Amundsdatter var fra Eidsvoll, og det er kanskje grunnen til at han kjøpte en nedlagt nålefabrikk ved Holtåa og startet en smie der på slutten av 1880-tallet. Etter få år var 22 karer i arbeid. Ca. 1918 brant smia, og en ny ble bygget her, litt unna elva, for nå var ikke lenger maskinene avhengig av vannkraft, bare elektrisitet.

Familiebedrift

Gustav og Marie fikk 7 barn, hvorav 6 sønner levde opp. Tre av disse, Edvin, Fridtjof og Birger ble smeder som faren. Fridtjof overtok etter faren og drev smia videre med brødrene som ansatt. En eldre bror, Aksel, arbeidet også i smia til han ble utsatt for en ulykke. Han ble sittende fast i en av de mange drivreimene, fulgte med opp under taket og ble kvestet i reimskiva. Beinet hans ble ødelagt, og han gikk alltid siden med stokk.

Populære og solide redskaper

I Bodinsmia produserte og reparerte de alle slags redskaper som trengtes i jordbruket, også kjerrehjul. Etter brannen begynte de med økser i stor skala, noe som ble en spesialitet sammen med barkespader. Disse var så populære at folk kom reisende fra store deler av Østlandet for å kjøpe og bestille redskaper. Skogsarbeiderne i områdene omkring kom for å få stålsatt de ødelagte øksene sine på nytt. Én mann hadde gjerne med seg økser for et helt arbeidslag i sekken, og «ofret» friettermiddagen på lørdag på å gå til Bodinsmia, før han vandret eller syklet hjem igjen om kvelden.

«Å stålsette seg»

Begrepet kommer fra smed-verdenen. Ei øks lages med stål i eggen og jern i nakken. Av jern lager smeden nakken på øksa med et hull til skaftet. Deretter kløyves jernet med meisel slik at det det kan legges et stykke stål inn i hakket. Stålet hamres fast før emnet varmes opp og smeden former det videre til en øks. (Dette kan sees på film hvis du skanner QR-koden på plakaten.) 

Når ståleggen ble for dårlig kunne en kutte av øksehodet et stykke innenfor eggen, lage et dypt spor og sette inn en ny stålbit, og så hamre ut en ny egg. Økser som har Bodinsmias stempel midt på øksebladet er bare stålsatt her. Økser som var laget i smia fikk stempelet helt oppe i nakken.

Nedtrapping og nedleggelse

Behovet for bygdesmeder ble mindre utover 1900-tallet. Fabrikker overtok produksjonen av nye redskaper. På 1950-tallet lagde Bodinbrødrene fortsatt sine mest populære produkter, økser og barkespader, men ikke så mye annet. De siste barkespadene ble solgt midt på 1960-tallet. Gjermund, den yngste sønnen til Birger, prøvde seg som sveiser og platearbeider der i et par år, men det gikk ikke rundt. Edvin og Fridtjof holdt likevel på med småreparasjoner helt til det siste, mest for sin egen fornøyelses skyld.

Museumssmie

Siden 1960-tallet har smia stått stille. Smia ble overdratt fra Gjermund Bodin til Eidsvoll kommune i 1989. Redskap og verktøy er her fortsatt, og Bodinsmia er en del av Eidsvoll museum. Åpen dag i smia arrangeres fra tid til annen, og annonseres på Eidsvoll museums hjemmesider og på museets Facebook-side.